KLIMA - HVA SKJER?

Boka til Ole Mathismoen, Klima, hva skjer, ligger på sengekanten. Jeg leser litt hver dag. Det er et påkosta verk med klar melding om at vi bør handle nå.

Han har hatt støtte fra sin arbeidsgiver Aftenposten i arbeidet med boka, som har eksempler og illustrasjoner fra hele verden. Den er litt for svær og kompakt etter min smak, ligner mer på ei coffeetablebok enn et hendig arbeidsredskap. Men dette er også mi eneste innvending! Jeg er imponert over både innhold og presentasjon.

Ei bok til å lese og lære av - med noe for alle.

Komm. dir. Gunn Sissel Jaklin ved Norsk Polarinstitutt kommenterer boka slik:
Mathismoens klimabok er en nøktern, velskrevet fremstilling av til dels meget kompliserte problemstillinger og sammenhenger. Her er forskernes rapporter sammenstilt og referert i et lett forståelig språk, og de fremste kilder er brukt. Aller mest støtter han seg på FNs klimapanels rapporter (IPCC), men også den nyere UNEP-rapporten Global Outlook for Ice & Snow, som ble lagt frem under Verdens miljøverndag i Tromsø i sommer, og publikasjoner fra nasjonale miljøer er benyttet. Klimaboken er dermed et høyst oppdatert dokument.

I VG Helg skriver journalist Anders Giæver om årets ord og levner ingen tvil om at det som betegner 2007 er ordet klima-. La oss håpe 2008 blir et år fullt av klima-handling, ikke bare ord.
Det er på høy tid.

STILLE

Den beste dagen i jula er første juledag, å våkne i et hus der alle sover. Slippe ut kattene og la bikkja morgenlufte seg. Sitte ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe, ei skive loff med kald ribbe og et tynt lag fransk Dijonsennep.

Ikke noe mer.

Lese siste nummer av et behagelig julefritt nummer av Klassekampen og bla i tegneseriene som ligger ennå uleste på kjøkkenstolen. Har fått 100m2 regnskog i julegave, smil, - og en stabel gode hilsner fra fjern og nær.

I tillegg har det kommet snø. Det er kaldt og hvitt i verden.
Kan jeg ønske meg mer, akkurat nå?

44 MILLIARDER BRUKT TIL NORSK JULEFEIRING

Julehandelen er over. Handelsstanden kan lene seg fornøyd tilbake. Denne måneden har handleglade nordmenn igjen sørget for rekordforbruk. Vi har svidd av 44 milliarder kroner i desember. Dette er 60 prosent mer enn i samme periode i 2002, skriver Dagbladet.

Vi handler for over 40 prosent mer i desember enn ellers i året, og vi bruker mest på mat og drikke. I år er det kjøpt julemat for 17 milliarder kroner. I tillegg har vi handlet vin og sprit for et par milliarder kroner, eller dobbelt så mye som gjennomsnittet ellers i året.

Dessuten har det vært ei økning i låneopptak, og det øker handelen, sier forbruksforsker Elling Borgeraas fra Statens institutt for forbruksforskning til Aftenposten.

Tross rekordforbruk skal ikke nordmenn gå inn i julefeiringa med dårlig samvittighet, sier SIFO-forskeren.

- Når folk flest får råd til å kjøpe det et lite mindretall tidligere kunne, så kommer moraliseringen. Jeg synes at folk skal ha julen i fred, og vi behøver ikke skape dårlig samvittighet ved å fortelle folk at de kjøper for mye. Folk kan kose seg med god samvittighet. Det fortjener de, sier Borgeraas til Aftenposten.

Fortjener vi det? Jeg er ikke enig. Er du?

GOD JUL

Det er godt med ei feiring midt på vinteren. Det er ikke bare en kristen tradisjon, man holdt midtvintersblot, lenge før kristendommens inntog her til lands. Det beste er kanskje pausen, roen og stearinlysene, tida til å lese og være i lag. Gå ut å treffe kjente, hente seg inn.

Det verste er kanskje ensomheten for dem som ikke er på innsida, de som har det vondt og ikke har noen familie å dele med, - og de som ikke har penger til å delta på kjøpefesten og lir under det.

Personlig syns jeg at kirka burde avlyse julefeiringa i den formen som den nå har fått. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det stresset og kjøpepresset som vi omgir oss med i den rike verden, ligner på noe som har med det kristne budskapet å gjøre. Med vår livsstil, vår forsøpling og vår rikdom har vi vel, - i likhet med kamelen, - et problem med å komme gjennom nåløyet og inn i gudsriket? Det er kanskje derfor folk stresser så jævlig?

La nå ikke dette ødelegge den gode gleden. Vi trenger en pause i hverdagen. Vi trenger en fest av og til. Så får vi knytte nevene etter dette, å ta et tak for verden.

Jeg har gitt ei geit, et par myggnetting og noen trær. Sånn i avlat. Det hjelper kanskje ikke noe særlig. Men det er vel tross alt bedre å tenne et lite lys, enn å forbanne mørket? Eller er det ikke?

GAVER MED MENING. GI EI GEIT!

Dette er et bra tiltak for dem som har kjøpepresset og julestria opp i halsen.
I år har jeg gitt ei geit!

Det føles kjempebra og er en super gave til sønnen min og til verden. Vi har meldt oss ut av julekjøret, og jeg syns kampanjene om å gi bort noe til dem som virkelig trenger det, er flotte.

Vi, de rike, trenger ikke julegaver: Vi feirer jo bokstavelig talt jul hele året.

Her er begrunnelsen for å gi bort geita:
Geiter har en positiv effekt på samfunn i fattige land. Når en familie får ei geit, og naboen også får ei geit, blir det fort mange flere geiter i nabolaget! Plutselig har samfunnet tilgang til både fersk melk og saftig geitekjøtt. For ikke å nevne ubegrenset tilgang til gjødsel.

250 kroner er nok til å kjøpe en geit til en fattig familie. De får et levebrød. Geiter gir mat og drikke, og i Kirkens Nødhjelps prosjekter avtales det at den første geitekillingen som fødes, skal gis bort til naboene i landsbyen. Slik kan enda en familie få et levebrød. Ei geit skaper en rekke positive ringvirkninger for et fattig lokalsamfunn!

Her er noen linker til Flyktningehjelpen, Kirkens nødhjelp eller Utviklingsfondet.

Selvfølgelig gir jeg bort noen smågaver, og vi spiser ribbe som folk flest. Men vi har lagt julestresset på hylla, og håper mange flere enn oss syns dette er langt mer meningsfylt enn den øredøvende kjøpefesten som larmer rundt ørene våre.

Jeg tror ikke at små gaver endrer verden. Jeg tror på store, politiske omveltninger, og jeg tror at våre holdninger må endre seg paralelt. En taxisjåfør sa det veldig flott: Det er godt at nordmenn bare utgjør to promille av verdens befolkning. Hvordan skulle det sett ut hvis flere tok for seg, sånn som vi gjør?

En ubehagelig sannhet

Nettstedet til årets Nobelprisvinner Al Gores An Inkonvenient Truth finner du her. Se trailer her og unn deg gjerne å se selve filmen, dersom du ikke allerede har gjort det.

Det haster, spør du meg.

Det samme mener FNs klimapanel med sine 2500 forskere.
Må jeg si mer?

Kan kjendisene redde verden - ?

Neppe. Likevel tror jeg personlig på effekten av å samle dem med musikk kobla til alvorlige budskap slik som Nobelkonserten nå, 46664 Mandela-konsertene eller Band Aid.

- Det ville være trist hvis kjendisene skulle redde verden, men takk Gud for at Uma Thurman og Kevin Spacey er her, sa Annie Lennox på Nobelpressekonferansen i går. Hun er min persolige favoritt, og jeg er styrket i mi oppfatning av henne etter å ha produsert fjernsynsdebatten om HIV/AIDS fra Tromsø i 2005, - og til og med fått ta henne i hånda etterpå (med dårlig skjult stolthet, her!) På Nobelpriskonserten framstår hun som kjempeseriøs og usminka, det er flott å se i en verden der dop, fest, glam og skilsmisser er hovedinntrykket når vi ser kjendiser i media.

Tror jeg på ei holdningsendring i den rike verden på grunn av klimakrisen? Nei.

Men alle monner drar. Og det er hevet over tvil at kjendiser har stor innflytelse på oss vanlige mennsker når de framstår uten glamorøst skjold og snakker alvor. Eller synger. Som Annie Lennox gjorde da hun avslutta Nobelprisutdelingen til Al Gore og FNs internasjonale klimapanel med en sin glitrende Sweet Dreams. Sekser til Lennox her.

Du kan lese mer om denne spesielle artisten på Wikipedia eller på Lennox stilige hjemmeside . I have been intrigued by the poetic power of words ever since I can remember, skriver hun, og trekker fram Joni Mitchell som en av sine store forbilder.

Enjoy singing, sier Lennox. But most of all, get involved!

Bildet av Annie er tatt under pressekonferansen av Paul Weaver i TV2.

SISTE KIRUNATUR I ÅR

Endelig hjemme etter siste intervju- og fotorunde i Kiruna. Har gjort meg kjent i byen, og illustrerer her med et lite stykke klokketårn fra byens vakre kirke sia det nærmer seg jul. Håper nå på konsentrasjon til å kunne formulere ut et startmanus for ei bok om flytting av byen og om denne rike jernmalmforekomsten under Kiruna som fascinerer meg stadig mer.

I Kiruna er jernbaneverk og veivesen i ferd med å utvikle planer for å flytte mellomriksvei E10 og jernbanetraseen, samtidig starter prosessen med å flytte deler av bykjernen nord-vestover, i retning fjellet Luossavaara der det nye bysenteret skal plasseres. Prosessen er planlagt å vare de neste 30 årene, mens LKAB driver stadig mer malm ut av malmfeltet som ligger i et skrått plan inn under bysentrum.

Sprekkdannelsen i marka nærmer seg bebodde strøk, - og enkelte boligfelt, vei og jernbane må være flyttet innen 2013, så det begynner å haste. Ett av de store spørsmålene er om byens store 60-talls rådhus, Stadshuset, også skal tas med på flyttelasset. Det blir i så fall en gedigen flytteprosess som må gjennomføres før 2023.

Hangen til - 2

For alle de som har kikka på bloggen tidligere: Her er noen smakebiter.

Hangen til -

Sitter i mørket på teateret: klikk, klikk. Tar interessante bilder på mobiltelefonen, bare for å komme hjem og ikke finne koblingsledninga mellom mobil og pc. Pokker! Typisk!

Får derfor ikke illustrert bloggen min med bilder fra forestillinga. Men la nå ikke det ødelegge en fin opplevelse! For dette ligner litt på tematikken i Hangen til , syns jeg: Vi flyter rundt i denne nokså kompliserte tilværelsen og finner ikke alltid steder å koble oss på. Det er ikke så lett å finne det man leiter etter. Og det er slett ikke sikkert at den som leiter, finner.

Hangen til er et flott stykke fysisk, visuelt teater, en kollage mellom mennesker, kosmos, tekster, kjøleskap og kaffekopper. Vakre kvinner på leiting etter en plass i livet. Men skinnet bedrar, de er slett ikke kvinner, alle - selv om de er vakre nok.

Poeten Morten Wintervold sitter off stage og improviserer tekster på lerretet bak. Vi er inne i opplevelsen, samtlige, i en performance der skuespillerne opptrer midt i blant oss. Musikk, lys, tekst og lydkulisser pakker oss inn i samme verden, og de befinner seg tett på oss i publikum, mens de sleper rundt på hverandre, puster, peser, søler med kaffen og fikser på sine utrolig lekre kreasjoner av noen kjoler.

Jeg likte Hangen til. Kjøle/fryseskapet brukt som slagverk, var en opplevelse! Dette er et spennende, multinasjonalt prosjekt som kunne vært vist hvor om helst i verden. Jeg ble betatt, - er glad jeg har spart noen fotoinntrykk av denne kvelden til seinere en gang. De ligger inne i mobiltelefonen min. På digitalisert form. Ett eller annet sted. Og en dag finner jeg kanskje den jævla ledninga...