STJERNETID

Jeg sitter øverst i loftstrappa og tar en pause. Loftet er det jeg kommer til å savne mest den dagen jeg flytter fra dette huset. Det er et loft med skråtak som er kledd med panel, både på gulv og i taket. 

Det rommer oppbevaringsplass bak bastgardinene som henger der det skråner inn til å bli veldig lavt. Det rommer to kontorarbeidsplasser, bibliotek, massevis av hyller, hvite trådstativ til å oppbevare klær og diverse - og soveplass til meg og dyrene, ei deilig dobbeltseng med ryggstøtte, sengebrett for pc og kaffekopp - og nattbord som er ei gammel, svartmalt vinkasse av dem Vinmonopolet solgte 12 flasker vin i, en gang i forrige årtusen. Mange av oss unge, den gangen, møblerte med vinkasser. Men det kan jeg blogge om en annen gang. 

Nå vil jeg dele en glede. Jeg har nemlig ryddet i kasser og stativ og hyller og laget et ukjent antall hauger med klær som er sortert og som nå ligger pent stablet utover etter at jeg har tørrmoppet gulvet for støv og vasket med grønnsåpe.

Det jeg ikke har sortert, er noen udefinerbare t-skjorter - for ulekre til å sendes til Fretex og en rød julebrikke. Den er på avveie, for jeg har enda ikke begynt å sortere på julesida av loftet der jeg så definitivt er på jakt etter noen julestjerner. 

Det er første søndag i advent, må vite - og det er ingen grunn til å plage naboene med våre manglende juletradisjoner.  Dessuten er jeg, klimakrisa til tross, veldig emosjonell når jeg går tur med bikkja og ser strålende stjerner i vinduene rundt omkring. Det er rett og slett vakkert og kan påkalle tårer hos den mest kyniske.

Det mangler ennå å sortere i noen trådkurvstativer og finne fram de 3-4 kassene med ekte julestasj. Trass i flere år uten juletre og med gaver redusert ned til et absolutt minimum, har vi en rekke praktfulle kasser hjemmelagd julepynt på lager. Det er så fint! Jeg tror ikke på Jesusbarnet som anna enn en historisk person som i likhet med de fleste fattige på denne kloden måtte ta til takke med et leie på jord og strå da mora hans fikk fødselsveer. 

Tenk om DET hadde vært julas budskap, dere? At vi har så alt for mye, og at de fattige trenger av vår overflod?

Jeg sorterer mine mange hauger av klær og tror ikke en sjel ville merke det om jeg nå innfører et kjøpefritt år på klesfronten. Det er litt av en idé, er det ikke? Og jeg grunner over dette og andre juletanker mens jeg begynner å sortere det som er lagret på andre sida av loftet der jeg nå skimter julekassene i mørket der inne under takbjelkene. Ha ei god advent, da dere! Ei tid for kloke tanker og gode refleksjoner!

MINIMALISTISK

Hva er det å leve minimalistisk?

Ikke nødvendivis det å leve i en ryggsekk eller å bo hos venner uten å eie mer enn 10 ting. Tror jeg. Men leve økonomisk & smart, uten å plages av tingene - som det sies på bloggen Simple. Organized. Life.

"However, it is about finding a comfortable balance where you don’t feel overwhelmed by your belongings". Sukk.

NÅR HAR FOLK TID?

Når har egentlig folk tid til å gjøre alt det de gjør? Dagene i november krymper ned til ingenting. Det er halvlyst ute, og jeg har en halv dag til rådighet fordi jeg skal jobbe halv-sein vakt for å bruke en maskin som er ledig først etter fire. Det er bra. Jeg eier en halv formiddag.

Men hva gjør jeg? Sluttfører oppussinga i sokkelleiligheten? Kjøper en boks maling til de kjøkkenveggene som mangler riktig farge? Går ned og vasker mitt eget kjøkken inklusive listene langs gulvet som trenger spesialbehandling og der jeg så definitivt må trekke ut komfyren i tillegg for å vaske bak den? Tømmer jeg kofferten som fortsatt står halvfull etter siste reportasjereise til Lofoten? (Her er jeg spesialist på bare å tømme ut de skitne klærne og la resten av kofferten hvile med innhold til neste tur! Dermed blir jeg ofte postivt overraska over ting som har vært borte ei stund, - Åh, er det her det svarte skjørtet ligger?)

Klipper og syr jeg ferdig stoffet til nye kjøkkengardiner som jeg kjøpte i sommer? Tørker jeg støv av glasshyllene på kjøkkenet (ja, de er av glass og det står glass på dem, så ethvert støvfnugg vises).

Jeg har gjort mye i dag: Sendt én sms, kokt kaffevann og hentet meg en stor kopp kaffe, medisinert gammel-katta med antibiotika, satt på tørketrommelen. Nå sitter jeg i senga med pc'en på det fine sengebrettet mitt og slapper av.

Jeg leser blogger som jeg ikke har lest på lenge, f eks fr. martinsen som jeg liker godt. Hun skriver spydig om kjønnsoppfatninger av kvinner og kjøttpålegg på bloggen sin, om kronikker hun har lest i Dagbladet, om å kjøpe seg skiutstyr til vinteren (det har jeg også tenkt på, gitt) men at alt må være så himla moteriktig. Jeg morer meg når jeg leser, og lurer på når jeg skal få energi til skikkelig å ergre meg over noe, og så skrive et bitende ironisk og dødsmorsomt innlegg som får folk til å bryte sammen i latter og ettertanke? 

Kaffen blir kald og jeg må ned å fylle på med varmt, (og jeg iler til med å si at jeg nylig har vært på Fretex med yngstesønnen og kjøpt varme vinterklær - tenk at til og med ex-punkere skjønner fordelene med å kle seg i tjukk islender når kuldegradene kryper nedover gradestokken!)

Men når skal jeg ta meg sammen, og samle alle de gamle, men godt brukbare klærne som ligger pent stablet på loftet og faktisk kjøre dem ned til lageret til Fretex som jeg har tenkt på lenge? Og får jeg malt kjøkkenet mitt før jul hvis jeg ikke snart begynner? For det har ingen hensikt å henge opp nye gardiner når veggen bak ikke er vaska og malt! Jeg iler til med å si at jeg ikke er noen husmor-freak. Men de gamle gardinene er en omsydd indisk duk som etter siste vask revnet langs sømmen på den ene sida - revnet i ren aldrende, vakker slitasje, for de er skikkelig gamle og i tynn indisk bomull. Så her trengs fornyelse på det eneste vinduet i huset som har gardiner, nemlig kjøkkenet. Resten er bekledd med persienner, må vite.

Og slik kan jeg fortsette. Alle jeg kjenner er velkledde og driver enten med norsk-russisk vennskapssamarbeid, danser tango eller driver med systematisk meditasjon eller trener zumba på fitnesstrening og blir hypnotisert av latinske rytmer og klapper i hendene til og med før de har fått dagens første kaffekopp på kantina. De er proppfulle av spennende programforslag eller flytter til syden der de bor ett år med mann og barn mens de tar tilleggsutdannelse eller de tar at halvår på reise i Brazil eller bor i Thailand en måneds tid og jobber på en bar. 

Men hvordan har folk tid til alt sammen? Å fått lest alt og gjort alt, tint av fryseboksen, kledd seg trendy, trent og ivaretatt eventuelle barn sine fotballtreninger og holdt seg orientert om siste nytt?

Naturligvis slenger de sine elegante i-phoner ned på kantinebordet foran meg og snakker om det siste nye i digitalisert redigeringsteknikk. Jeg sitter igjen og grunner på hvordan jeg skal nå over alt sammen: Få lest alt og tenkt alt og ikke minst: Ment alt som jeg selvfølgelig burde mene. Og som jeg faktisk mente, en gang for lenge sia, men som jeg ikke har hatt tid til å grunne noe nærmere over de siste 15-20 årene. 

Men nå må jeg avslutte blogginga hvis jeg skal rekke å kle meg og smøre matpakke og handle og lufte bikkja før jeg går på jobb. Det begynner sannelig å haste, gitt!

TEMPELRIDDERTIDER

Er litt opptatt for tida, leser Jan Guillous bøker om Arn, tempelridderen. Veldig medrivende romaner som nå har ført meg til de tidligere Götaland-områdene i Sverige. Der er kampen mellom ættene av sverkere og folkunger - som Arn tilhørte, i full sving. Anbefaler dem så gjerne. 

Det kanskje mest fascinerende er at de fleste personene i romanene har navnene til mennesker som faktisk har levd. Jan Guillou har bare addert til noen hovedpersoner og puttet dem inn i en allerede eksisterende historie. Birger Brosa var, i følge Wikipedia, en av Sveriges største statsmenn, og var jarl i perioden 1174 til 1202. Lære litt historie gjør man derfor også. Men snart er jeg ved veis ende.

KATTER OG KULT BLOGGBESØK

I morra får vi besøk. Det er bloggeren vaarloek som kommer til Tromsø for å jobbe på TIFF, eller Tromsø Internasjonale Filmfestival. Dette syns jeg er kult. 

Tidligere kom bloggeren Bharfot nordover og bodde på hybel i kjelleren, men nå er ex-punkern/yngstesønnen flytta inn dit og jeg anbefalte vårløkblogger-Hanne at hun kunne få punkerns gamle gutterom, mikroskopisk stort, men med god seng og vindu - og det syns hun var greit. Ellers har vi jo stor stue og god plass, og i dette huset går det jo hund, katter og folk ut og inn hele tida. Så det er ikke noe nytt. 

Da blir vi litt sånn kollektiv igjen, her i huset - det er fint. Og det gjør på en måte vinteren kortere. Om to uker når hun drar tilbake til Harstad er det nesten desember, og så er det jul og nyttår og så er det filmfestival og sola kommer tilbake og vips så er det vår igjen. Dessuten liker jeg ting hun skriver om på bloggen sin, så ta nå bare en titt. Vårløken finner du her. 

 

























p.s. Jeg tror ikke hun aner hvor masete kattene våre er, men det finner hun vel ut etterhvert?!!

NO LIVNAR DET I LUNDAR

Neida, jeg er ikke helt døgnvill enda. Men jeg har vært tilstede på en doktordiputas om salmedikteren Elias Blix som handla om boka Ein betre vår ein gong. Gleder meg til å lese mer - det var morsomt å høre diskusjonen mellom opponenten og forfatteren, Anders Aschim, om hva en biografi skal romme og hva et livsløp som Blix' sitt har hatt å si for samtida og for ettertida. Dette sier universitetet si nettide om saken:

Avhandlinga til Anders Aschim er altså en biografi om Elias Blix fra Gildeskål, kjent over hele Norge som salmedikter og teolog, men også som målmann og politiker. Biografien ser på samspillet mellom noen av de viktigste sosiale, politiske og kulturelle endringene som forma Norge ved forrige århundreskifte. Blix er en person som bærer i seg mange av disse prosessene. Dermed er fortellinga om livet hans også ei fortelling om Norge, - om Nord-Norge og om et samfunn i endring.

Sjøl har jeg nettopp vært med TV-team, Kine Hellebust og domkantor Bjør Andor Drage i gamle Gildeskål kirke og sunget inn salmer. Programmet sendes i februar neste år.

Etter disputasen i går drakk jeg kaffe med prosjektleder for jubileet i Gildeskål neste år, Petter Kjærnes. Vi har gått i paralellklasser på gymnaset på Katta i Oslo, og det ble en hyggelig prat om gamle dager, om kjenninger og om hvor livet har ført oss. Nordover - der vi for øyeblikket, begge prøver å se vår samtid og framtid i lys av - ja nettopp: målmannen. politikeren og salmedikteren Elias Blix. Og bloggen om Blix finner du her.

FENG SHUI - LYKKE

Siste oppryddingblogg til nå. Og jeg anbefaler enhver som kommer til denne bloggen, å lese gjennom de foregående bloggene som handler om feng shui - og kunsten å rydde.
Det beste ved å rydde er blant anna at man finner en masse småting som gir minner. Og man finner igjen saker: Lykke, lykke!

Jeg fant for eksempel ei regning som fikk meg til å huske at de best investerte 430 kronene i sommer var et dagrom hos SAS Radisson i Bodø da jeg kom dit med båt etter å ha vært frivillig på Trænafestivalen og hadde stått opp halv seks om morran for å nå ferga. Måtte til Bodø for å få flyet hjem, men var trøtt og ville mest av alt sove og dusje. Det fikk jeg, med dagrom. Hvilken drøm det var å gå uthvilt på flyet hjem om kvelden! Dette hadde jeg glemt. Og lykke var det virkelig.

Fant dessuten en lapp hvor det står at bussen til Øvre Hundstadmo utafor Bodø er nummer 12, 13 eller 23 - og sier dermed takk til gode venner som innkvarterte meg på gjesterommet. Der var det sommerfint å være.

I tillegg fant jeg ei kvittering som minner meg om at jeg må få rammet inn og hengt opp den nye kunsten min, kjøpt i sommer! Ja, sånn går det når man rydder: Stadig nye saker å ta fatt på! Er det nå i grunnen så rart at man hele tida skyver denne ryddinga foran seg? Selv om det også er veldig hyggelig å få det gjort?

FENG SHUI OG PENGER I KASSEN

Denne oktober har 5 fredager, 5 lørdager og 5 søndager, alt i én måned. Det skjer en gang hvert 823 år.

Dette betyr, i følge gammel kinesiske Feng shui, penger ”i kassen”. Lykke til, alle venner med feng shui-interesse!

Bildet fant jeg her.

FENG SHUI - SWISH

Etter å ha brukt fire timer på å rydde et stuebord, bare for å gjenskape 10-12 nye hauger av papirer, samt kamera, ledninger og diverse som nå ligger plassert oppå begge bokhyllene mine i stua - har jeg oppnådd et par nye innsikter i mitt liv.

Her er mye angst knytta til det å rydde. Jeg finner igjen alt dette som jeg både hater og engster meg for, alle bekymringer - stablet i hauger som jeg egentlig ikke vil løfte på eller forholde meg til.

Så hva er det jeg frykter og bekymrer meg for i dette livet? Jeg vet det nå - etter å ha trålet alle saker og bunker på mitt runde, vakre stuebord (- og her listet opp uten noen form for rangering):

- bruksanvisninger
- ledninger
- forsikringene mine
- brev fra offentlige etater

- brev fra banken

- brev om stipendinnrapportering fra faglitterærforfatterforening

- brev fra foretaksportalen (gisp - hvem er det?)
- ubetalte regninger
- alle tingene som hoper seg opp i huset mitt
- dingser som jeg helt klart bare må beholde, men ikke vet hva er

I tillegg har jeg litt angst for vekta (selv om den står inne på badet), alderdom, sykdom og smerte, miste noen jeg er glad i, at dyrene mine er blitt gamle og at jeg snart kan miste dem (men disse tingene ligger ikke her i stua og er derfor irrelevante i denne sammenheng).

Nå er stuebordet vasket, men begge bokhyller fulle av bunker som må flyttes vekk til et annet sted der de kan ligge og fremkaller angst over alt det ugjorte. Men - lykke, lykke: 

Jeg har oppdaget at jeg har betalt ei regning for feilparkering hos Europark to ganger! Og bare tanken på å konfrontere dem med dette, redder dagen min. Oh yes. 

Ha ei god uke!

FENG SHUI-SUKK

Nå har jeg lest en del om feng shui - så i stedet for å rydde, har jeg brukt atskillige timer på nettet og med tankevirksomhet som ikke flytter på så mye som ei eneste avis.

Jeg har funnet en artig og informativ sak her, det meste på nettet handler jo om å kjøpe noe, og det er jeg ikke interessert i. Jeg vil bare avskaffe, forminske og få mer oversikt. Og dermed større ro og hvile i eget liv. Nuvel.

Etter to svære kopper kaffe, laptop i senga og søndagsfred i huset, skal jeg snart gå i gang. Men feng shui er komplisert selv om det finnes kvikke løsninger i fleng - jeg har noe som heter KUA-tall 4, ikke å forveksle med ku-tall - og min beste suksessretning er nord, knytta til vann, med fargene blå og sort, eller hvitt og metall. Det høres bra ut.

Jeg sover med hodet vendt mot nord, jeg elsker blå og sorte klær og trives med vann, is og stålbørstet kjøkkeninnredning. Så jeg er på god vei, uten å ha ant det på forhånd. Kanskje bare intuisjon? Men det er så mye annet i feng shui, ser jeg - at jeg ikke tror jeg orker å bale med det, alt sammen. Imidlertid er jeg klar over at det er en god ting å systematisere og ordne i sitt kaos.

Jeg har et spisebord fullt av kameraer, fotoutstyr og alt det som hører til av ledninger og instruksjonsbøker. Og en masse anna. Denne søndagen skal det systematiseres og ryddes opp. For jeg tror på grunnprinsippene slik jeg har forstått dem, i feng shui:

If you think the time to clear your clutter is not time well spent, let me change your mind with feng shui. It will be really easy. Using feng shui to clear your clutter can actually be a very exciting process once you understand what clutter does to your life.
Clutter is low, stagnant, and confusing energy that drains energy from you. Depending on the feng shui area of your home where your clutter is located, it can also negatively influence, or even completely block, the flow of events in specific areas of your life.
The reason most people avoid clearing the clutter is not because it takes effort and it can be time consuming. The real reason is the fact that clutter clearing is a very emotional process that feels like therapy, and it takes emotional stamina to go through it.

Disse kloke ord fant jeg i boka How To Clear Your Clutter with Feng Shui. Og jeg vet at det ikke blir invitert middagsgjester hit så lenge spisebordet er opptatt. Og det bare må ryddes opp, for snart er det jul. Så det er bare å storme til verket! Ha en fin dag!