VERDENS BOKDAG. GRATULERER!

Sia 1995 har vi markert 23. april som Verdens bokdag. Det er en festdag for boka, og dessuten en dag for internasjonal solidaritet. Arbeid med ytringssfrihet og opphavsrett er knytta til bokdagen.

Bøker åpner for nye verdener. Og bøker har gjennom historien vært ett av de mest virkningsfulle midlene vi har for spre og bevare kunnskap. Bøker gir mennesker felles viten om verden og inspirerer til forståelse, toleranse og dialog.

En gammel tradisjon fra Barcelona går ut på å gi bort ei bok og ei rose til en venn på bokens festdag.

UNESCO bestemte i november 1995 at 23. april skal være verdens bok- og opphavsrettsdag. Lokale arrangement skal skape oppmerksomhet rundt boka på denne dagen, og her i Tromsø er det bl a litteraturquiz på biblioteket kl 1900.

Les mer om hvordan det begynte i Barelona, med historien om å gi bort ei rose og ei bok.

Det fine bildet har jeg lånt på nettsida til UNESCO-kommisjonen.

Gratulerer med dagen! Har du ikke lest Menn som hater kvinner av Stieg Larsson, kan dette være dagen!

ADVARSEL 2

Glem aldri at april er den verste måneden i nord, det kommer nemlig ikke vår her i samme tempo som i sør. Det gjør ikke det. Aldri.

Værvarslinga har nettopp meldt om mer snø. Jeg ser ut av vinduet og vakre snøfiller daler ned. Tidelibom. Mer er det ikke å si.

Men det blir fint. En dag. Bare vent. Sånn så det ut i fjor:

ADVARSEL 1

Ikke flytt hit. Ikke til Tromsø. Ikke tenk tanken. Ikke la deg friste.

I dag var det 35 cm snø i oppkjørselen. Ikke la deg friste, sier jeg. Det er ikke coolt. Ikke en gang for en som har lagd en blogg om kald kjærlighet.

Kjærligheten visner når du må grynne gjennom 35 cm snø i april. Det handler ikke om snøspurv og vårtegn. Det handler ikke om solidaritet. Det er bare grymt.

Æsj, uff, ekkelt, snø, pyton, faen.

Ikke flytt hit i april. Uansett om det smelter på polene. Det er faen ikke verd det. Men, vi må nyte vinteren mens vi har den, sier sønnen min.

Ja, ja, sier jeg.

Forsåvidt.

Men han om det. Jeg er i grunnen ganske lei. Allerede.

SNØSPURV

Snøspurven er i byen. En stor flokk sveipet forbi meg og bikkja da vi gikk tur i dag. De er så hvite og fine, og minner om vår. Når snøspurven drar videre nordover, skal den i følge folketrua ta med seg resten av snøen. Det er ikke meg i mot. Vi har plenty her oppe på øya der jeg bor. Massevis. De fineste inntrykkene jeg har av snøspurv, er når de sitter i fjæra tidlig om morran, store flokker samla. Det er et syn.

Ettersom jeg ikke har noe bilde sjøl, har jeg lånt ett fra nettsida til Norsk Polarinstitutt der det står mer om snøspurven. Georg Bangjord har tatt dette bildet og har copyright.

Mer om snøspurven kan du også lese her. Du kan høre på dem óg, i opptak: Titt, titt, tei. Skvirrevitt. Eller hvordan jeg nå skal få sagt det.

Hvordan kjenner du den igjen? På størrelse med en gråspurv og lett gjenkjennelig på de store hvite partiene på vinger og hale. Arten er utbredt i den arktiske sonen nesten hele veien rundt Nordpolen. I Europa yngler den på Island, i Norge og det nordligste Sverige, Finland og Russland. I Danmark er den en alminnelig trekk- og vintergjest. Snøspurven er den eneste spurvefuglen som er vanlig på Svalbard.

Nyt våren!

THE CATCHER IN THE RYE

Jeg leser The Catcher in the Rye av J.D. Salinger. Sterk bok som nå nærmer seg slutten, og jeg tviler på om det blir noen happy ending.

Jeg skulle egentlig lest den for lenge sia. For mange år tilbake i tid, i steinalderen en gang, - møtte jeg ei eldre dame i en kibbutz ikke langt fra havnebyen Naharia i Israel. Hun het Ester, og hun anbefalte meg å lese boka. Jeg jobba på kibbutzen som såkalt volountaire, eller frivillig ungdomsarbeider, og ettersom vi hadde mange, fine samtaler om kveldene i det store felles møterommet, kom vi i snakk om bøker. Ester sa dette var ei bok som alle burde lese. Som jeg burde lese! Men det er nå ofte sånn at man ikke får gjort alt det man burde. Hm.

Nå har det seg sånn at jeg fant den på et utested i Tromsø, og tok den med hjem. For på første innerside er det klistra inn en lapp med: Howdy! Hola! Bonjour! Guten Tag! Og så står det at dette er ei helt spesiell bok som reiser rundt i verden og finner nye venner.

Den tilhører et system som kalles BookCrossing. Og i morrest har jeg vært på nettet og lagt inn data om boka før den skal videre ut i verden på leiting etter nye lesere. Dette er et fint opplegg, syns jeg. Bøker skal ha lesere, ikke stå og støve ned i hyller eller ligge i stabler på gulvet når det ikke er mer hylleplass. Og jeg skjønner at all ungdom i drift kan ha nytte av A Catcher in the Rye. Noen av oss forblir i bunn og grunn drifters hele livet. Så det går fint an å lese den i voksen alder óg.

I tillegg har jeg funnet et bra nettsted for dem som liker å lese litt bakgrunnstoff og analyser av bøker, SparkNotes.

Happy reading!
And have a nice day, som de sier over there.

NAMASTE

Lindis har lagt inn en kommmentar om sport og politikk på bloggen min, fordi jeg la inn bilde fra protesten fra folket i San Fransisco. Jeg svarte lindis som er en storartet blogger, med mine synspunkter. Og avslutta med en hilsen: Namaste (med trykk på siste e-en).

Å hilse slik, lærte jeg i Nepal. Hendene mot hverandre. Lite nikk med hodet. Som hallo, eller god dag eller vel møtt!
Så til selve hilsenen:
Og jeg klipper fra Wikipedia:

Begrepet Namaste (eller Namasté; Hindi, नमस्ते, namaste; fra sanskrit: nam = bøye seg) kommer opprinnelig fra sanskrit, det gamle Indias språk for lærdom og litteratur, og betyr omtrent 'Jeg bøyer meg for deg'.

I India og i enkelte andre asiatiske land er Namaste den alle steds nærværende hilsningsgestus, og brukes både overfor gudebilder som tilbedelse, og for høflig hilsen mennesker imellom – særlig overfor eldre og øvrighetspersoner. Det er en tilbedelsesgestus, opprinnelig forbeholdt den religiøse sfære, og ordet er blitt utvidet som æresbevisning også til disse andre sammenhenger.

Måtte Tibet bli fritt, og oppnå status som selvstendig stat! Det er mitt ønske for framtida.
Namaste.

ONE WORLD. ONE DREAM

Det slår meg at et bilde kan si mer enn tusen ord. Bildet av bannerne på Golden Gate-brua i San Fransico har en sånn effekt på meg.

Verden går opphetede dager i møte, fram mot et nytt OL. Et fattig folk på verdens tak har fått alles øyne rettet mot seg. Vi kan helt sikkert regne med at ting kommer til å skje når fakkelen skal bringes gjennom SanFran. Men endrer dette forholdene i Tibet, - det er mitt store spørsmål.

La oss i det minste holde håpet levende.

Bildet er tatt av Paul Sakuma, AP, og jeg fant det i Nettavisen

BUSS. LANDSKAP

Det opne terrenget i din tanke
Uendeleg varsamt bøyer graset seg til side

Snart rekk du fram



















Å leke med kamera på mobilen mens man kjører buss kan være et bra tidsfordriv på ei ellers kjedelig reise. I går kjørte jeg fra Oslo til Gardermoen på en heller grå dag.



















Fanget noen busslandskap og registrerer at snøen ligger i bondens plogfurer på Østlandet, selv om vi allerede er langt inne i april måned.



















Jeg liker å kjøre buss, det gir meg en opplevelse av å være underveis.
Signe Kristin Djuve har skrevet dagens dikt, fra SAKTE KINO (1986)

LITTERATURTREFF I OSLO. LES BHARFOT

Oda på Bharfotbloggen har vært på Litteraturhuset og skrevet en flott presentasjon av opplesningene under Forfattersentrums 40 årsdag og tatt bilder, samtidig som hennes penneføre venn Streck har tegnet.

Det var en stilig og morsom presentasjon som er vel verd å ta en titt på. Gjør det.

Jeg har vært på arbeidsseminar på Kilpis, - det var ikke veldig litterært, men vi jobba mye og kreativt med programkonsepter og det var deilig å komme hjem, krasje på sofaen under ullteppe med katt og hund på føttene og sove - og så stå opp og lese flott blogg. Anbefales!

TOG ER TOPPEN

Etter å ha reist med buss og tog over halve Nordkalotten siste uka, sier jeg av hele mitt hjerte:

Vi vil ha tog i Nord-Norge! Ja, vi vil!

Narvik har denne korte, vakre Ofotbanen ned fra riksgrensa, men tenk så deilig å bare kunne fortsette nordover med toget derfra - til Harstad, Tromsø eller Alta og Kirkenes?

Hadde ikke det vært skjønt?

Miljøriktig og praktisk og behagelig og komfortabelt. Det går an å jobbe på toget, spise, lese eller ta en liten vandring til kafévogna og slappe av med god mat og drikke. Det går an å snakke i telefonen, sove, løse kryssord eller spille kort. Buss er greit nok som transportmiddel. Men tog er toppen!