Hangen til -

Sitter i mørket på teateret: klikk, klikk. Tar interessante bilder på mobiltelefonen, bare for å komme hjem og ikke finne koblingsledninga mellom mobil og pc. Pokker! Typisk!

Får derfor ikke illustrert bloggen min med bilder fra forestillinga. Men la nå ikke det ødelegge en fin opplevelse! For dette ligner litt på tematikken i Hangen til , syns jeg: Vi flyter rundt i denne nokså kompliserte tilværelsen og finner ikke alltid steder å koble oss på. Det er ikke så lett å finne det man leiter etter. Og det er slett ikke sikkert at den som leiter, finner.

Hangen til er et flott stykke fysisk, visuelt teater, en kollage mellom mennesker, kosmos, tekster, kjøleskap og kaffekopper. Vakre kvinner på leiting etter en plass i livet. Men skinnet bedrar, de er slett ikke kvinner, alle - selv om de er vakre nok.

Poeten Morten Wintervold sitter off stage og improviserer tekster på lerretet bak. Vi er inne i opplevelsen, samtlige, i en performance der skuespillerne opptrer midt i blant oss. Musikk, lys, tekst og lydkulisser pakker oss inn i samme verden, og de befinner seg tett på oss i publikum, mens de sleper rundt på hverandre, puster, peser, søler med kaffen og fikser på sine utrolig lekre kreasjoner av noen kjoler.

Jeg likte Hangen til. Kjøle/fryseskapet brukt som slagverk, var en opplevelse! Dette er et spennende, multinasjonalt prosjekt som kunne vært vist hvor om helst i verden. Jeg ble betatt, - er glad jeg har spart noen fotoinntrykk av denne kvelden til seinere en gang. De ligger inne i mobiltelefonen min. På digitalisert form. Ett eller annet sted. Og en dag finner jeg kanskje den jævla ledninga...