Vi har landesorg her hjemme. Vi har måttet avlive Sita, vår trofaste lapphund gjennom 14 år. Orker ikke skrive om det, men det blir sannsynligvis ikke så mye blogging ei stund framover.
Sitter oppe en tidlig morgen og ser gjennom gamle bilder tatt av lapphund-mamma Marit, som hadde Sita si søster, Dina. De to tispene var sammen hver sommer og hver gang Marit kom på besøk.
Kikk på de to damene som koser seg og snakker sammen! Fantastiske hunder med personlighet og stolthet og livsglede.
Savner dem begge to. Savner Sita. Det er så tomt i huset uten jenta mi. Ho hadde maidagens flotteste smil som du kan se på bloggen min fra eldre tider.
Alle hundeeiere forstår at sorgen over å miste en hund, er som sorgen over å miste en nær venn, et familiemedlem. Så det er landesorg i huset disse dagene. En sorg full av gode minner om fantastisk mye livsglede og nærvær. Vi som får lov til å leve med hunders hengivenhet, er rike mennesker. Vi er faktisk det.
Innlegg
