ERFARINGER

"For å ble en god forteller, må man ta fatt i sine egne erfaringer".

MEGAN

Har funnet en bloggvenn i Danmark, som jeg gjerne vil anbefale. Du finner bloggen hennes her. Jeg siterer et stykke som gjør henne vel verdt å bevare på min blogg. Hun sier ting jeg tenker, men som ikke flyter ut av mi egen penn: Rede for litt dansk?

"Jeg kan varmt anbefale det. Lav en kande god te, måske med et stykke hjemmebagt kage til, hvis det skal være luksusudgaven, indret dig med stearinlys, puder, sofa og selvfølgelig det vigtigste af alt: En god bog. Så har du opskriften på en afslappende aften med ro og velvære. Fordybelse. Jeg gjorde det igen i går og det er efterhånden blevet noget af det, jeg holder allermest af. I hvert fald her i vintermørket, hvor aftenerne er mørke, kolde og vinden rusker i trætoppe og husmur. Læse. Bare sidde i ro og mag med bogen og glide ind i dens verden, hvor den end måtte være. Lære karakterne bedre at kende."

Lene, eller Megan - har oppskriften på å leve langsomt. Jeg tenner i peisen og nyter. Nyter ordene. Og opplevelsen. Bildet er henta på hennes blogg.

AMNESTY OG PEN STØTTER PAPIRLØS FORFATTER

PEN er den internasjonale organisasjonen som ivaretar forfatteres rettigheter i verden. En viktig vaktbikkje.

Nå støtter de Maria Amelie, og det er godt å vite. Les mer om saken på norsk PEN si nettside, som du finner her.  

Også Amnesty støtter saken hennes. Så da er det mange etter hvert!

Flere steder her i landet arrangeres demonstrasjoner for at hun skal frigis fra fengsel. Sjekk gjerne på ditt eget sted om noen bryr seg.

KJØPESTOPP

Det går bra så langt. Går ikke på kjøpesentre. Har ikke vært særlig frista til å kjøpe noe. Men vet allerede om noe jeg kunne tenke meg å kjøpe og som kan medføre brudd på kjøpestoppen. 

Jeg savner neglelakken min. Og den er gått tørr. Sært? Javisst. Tærne mine er triste i mangel på neglelakk - jeg har brukt lakk på tærne i alle år - blå, burgunder, brun, rosa, blank. Ikke for å være jålete, jeg blir bare så glad av å se ned på mine fargeglade føtter.

Og snart er flaska med energi-vannet mitt tomt, og jeg gruer meg til det det orange, solfargede vannet er borte. 

Mener ikke å reklamere, men Biotherm sitt Eau D'énergie er sånn en oppvekker om morgenen. Når jeg sliter med å fokusere omkring sju om morran og nattelyset ennå ikke har et gløtt av lys, hjelper den gode, fresh'e appelsinlukta meg til å våkne. Den - og morrakaffen. Men kaffe er ikke rammet av kjøpestoppen. Takk og pris.

TØR JEG TELLE NOE ANNA ENN UNDERTØY?

Har starta et kjøpefritt år kombinert med ei feng shui-holdning til hus og hjem - med å rydde, kaste, sortere og kategorisere. Begynte som en liten engel i formiddag med en halv time. For en halv times rydding hver dag i tre måneder er omlag 45 timer, grovt regna. Og det blir jo litt, fram mot påske!

Jeg rydda mine 10 trådkurver med ikke-opphengte-klær og sorterte undertøy og andre remedier. Så begynte jeg å telle antall truser og bh'er, bare for artighet. Neida, det ble ikke så artig. Jeg har pinadø mye undertøy, gitt! Ikke fordi alt fortsatt passer, men man har jo en drøm om en dag å bli tynnere og kunne smyge inn i både det ene og det andre av lekkerheter som en gang satt som et skudd. Og som er lite brukt, og derfor fortsatt stilig å se på. Det er da lov å drømme!

Hva skjer hvis jeg begynner å telle på alvor? Potteplanter, T-skjorter, sko og støvler, skjørt, langbukser, håndklær? Og fortsetter med å telle antall vaskemidler i kjøkkenskapet og på badet, fargeblyanter, sengetøysett, pakker med frossen mat i fryseboksen, antall krydderglass og - bokser, cd-plater, bøker? Og lager en oversikt over hva jeg faktisk eier? Gode gud, jeg får frysninger og tror det kan gi mer enn ett lite sjokk.

Jeg vet for eksempel sånn i forbifarta at jeg eier fire meget anvendelige kamera med alt sitt tilbehør, og da har jeg ikke regna med kamera i mobilen! Nå er foto en lidenskap jeg har dyrka de siste årene, og hvert av mine fotografiapparat har ulike anvendelsesområder. Men likevel. 

To kasser krim i julegave økte boksamlinga mi med noen promille. Så hvor mange bøker har jeg egentlig? Og hvor mange tidsskiftsamlere med artikler, blader og anna som jeg selvfølgelig ikke vil kaste sånn uten videre?  Og hvor mye kunst og halvkunst henger rundt på veggene mine? Jeg kan i hvert fall slå fast allerede nå at jeg ikke har lyst til å offentliggjøre resultatet. Hvis jeg begynner å telle sånn helt på alvor, altså.