Er i Øverkalix denne helga, for å drøfte opprettelsen av et kvinnelig forfatternettverk i nordområdene. Det skal søkes penger og vi diskuterer hva et slikt nettverk skal innebære.
Her samles kvinnelige forfattere fra Sverige, Finland, Russland, Sapmi - og fra Norge er vi tre representanter fra Nordnorsk Forfatterlag.
Det manger ikke på ambisjoner.
Vi er alle klar over at det fokus som Norge har satt på sine nordområder, er spesielt, og at et tilsvarende fokus etter hvert kan komme i NV-Russland når Shtockmanfeltet etter hvert skal bygges ut. Sverige og Finlands representanter opplever ikke på samme måte noe slikt fokus, men ser at deres nordligste fylker i større grad er preget av arbeidsløshet og avfolking. Og at den litterære aktiviteten er tilsvarende lav.
Initiativet om et kvinnenettverk kommer fra Barents Litteratursenter her i Øverkalix, en vakkert beliggende eiendom der forfattere fra regionen kan bo og skrive. I denne perioden har littertursenteret visning av utstillinga Døde penner som gjør et sterkt inntrykk på alle besøkende.
Døde penner er en dokumentasjon over russiske journalister og forfattere som er drept de siste årene. Utstillinga er et samarbeid mellom Troms Journalistlag og Tromsø kommune, bl a med støtte fra institusjonen Fritt Ord, og har tekster på norsk, engelsk og russisk. Det første som møter meg når jeg kommer inn døra, er Anna Politkovskajas klare blikk, og dokumentasjonen over de døde russiske journalistene gir møtet vårt ei sterk ramme.
NETTVERKET NORA
Barents Litteraturcenter, BLC, ligger flott til ved elva Kalix. Det er kaldt og vakkert ute, men inne går diskusjonen varmt.
Vi drøfter behovet for en oversetter-pool av dyktige oversettere som kan gjøre det enklere å få oversatt litteratur mellom de fem språkene som preger Barentsregionen, vi drøfter behovet for et overnasjonalt forlag, en mulig første større samling under litteraturfestivalen Ordkalotten i Tromsø i 2009, opprettelese av en manus-bank, kurs i drama- og filmmanus og en en antologi på flere språk.
I første omgang skal det skrives en søknad for en prosjektperiode på tre år. Men mange av oss mener dette bør bli et langvarig prosjekt og at ideene som nå nedfelles skal føre til et varig nettverk og samarbeid mellom skrivende kvinner i nordområdene.
Og bare så det er sagt. Nettverket har fått navnet NORA.
Innlegg
