Her hjemme hater vi Halloween, og prøver etter beste evne å ikke være hjemme når tiggerne står på døra med sine knask eller knep. Min eldste sønn, nerden, har en vidunderlig form for humor og sendte sin mor en videohilsen i anledning dagen.
lørdag 3. november 2012
OVERLEVD HALLOWEEN? DENNE ER UBETALELIG
VIDUNDERLIGE FRIHETSFØLELSE
Å, så fort denne høsten har gått. Også så fint som det har vært i nord! Litt snø, litt bitende kulde, blafrende nordlys om natta og en skinnende ostehvit fullmåne for bare noen dager siden. Men tida flyr. De sier den flyr fortere, jo eldre man blir - og det er rart - for jeg blir jo ikke eldre! Tvert i mot, jeg er gått inn i en ageless body, timeless mind-periode av livet mitt. Jeg prøver i hvert fall. Og de som har fulgt meg på denne bloggen tidligere, vet at jeg er påvirket av boka med samme navn.
Det handler om mental omstilling. Det handler om å frikoble seg fra samfunnet rundt meg som forteller meg hvordan jeg skal oppleve meg selv. Som eldre, mer skrøpelig og etterhvert ubrukelig. Jeg nekter. Jeg har vært skrøpelig og ubrukelig i mange perioder av livet mitt,- hvem har ikke det? Men å knytte det opp mot alder? Nei, jeg vil ikke.
Jeg har studiepermisjon, det betyr at jeg bare er tre dager i uka på jobb. Fra torsdag til søndag går jeg inn i en egen sfære: behøver ikke bade om morgenen, behøver ikke kle på meg anna enn et par gode knehøye ullstrømper og en tynn ullgenser. Jeg koker kaffe og sitter i senga med pc og notater. Står opp innimellom og fyller på. Leser om nordområdene, leser om politikk, økonomi og struktur, historie, mennesker og kultur.
Alt er en del av University of the Arctic sitt nettstudium. Og det er et svært pensum. Jeg leser og leser og nikker ofte gjenkjennende på hodet. Tviler på om jeg når å ta eksamen til jul, er allerede så lang bakpå og kjenner at dette krever mer av meg enn jeg hadde trodd.
Men det fineste i denne tida, er den usigelig fantastiske følelsen av frihet. Jeg styrer over mitt eget liv, disse dagene. Det er ikke bare ei knapp helg da det må handles, vaskes, være sosial og oppdatere seg. Det er mine dager. Det er gode dager. Måtte jeg vite å sette pris på hver eneste time før hverdagen igjen setter inn med alle sine krav om tilstedeværelse, fokus og oppmerksomhet. Der ute.
Det handler om mental omstilling. Det handler om å frikoble seg fra samfunnet rundt meg som forteller meg hvordan jeg skal oppleve meg selv. Som eldre, mer skrøpelig og etterhvert ubrukelig. Jeg nekter. Jeg har vært skrøpelig og ubrukelig i mange perioder av livet mitt,- hvem har ikke det? Men å knytte det opp mot alder? Nei, jeg vil ikke.
Jeg har studiepermisjon, det betyr at jeg bare er tre dager i uka på jobb. Fra torsdag til søndag går jeg inn i en egen sfære: behøver ikke bade om morgenen, behøver ikke kle på meg anna enn et par gode knehøye ullstrømper og en tynn ullgenser. Jeg koker kaffe og sitter i senga med pc og notater. Står opp innimellom og fyller på. Leser om nordområdene, leser om politikk, økonomi og struktur, historie, mennesker og kultur.
Alt er en del av University of the Arctic sitt nettstudium. Og det er et svært pensum. Jeg leser og leser og nikker ofte gjenkjennende på hodet. Tviler på om jeg når å ta eksamen til jul, er allerede så lang bakpå og kjenner at dette krever mer av meg enn jeg hadde trodd.
Men det fineste i denne tida, er den usigelig fantastiske følelsen av frihet. Jeg styrer over mitt eget liv, disse dagene. Det er ikke bare ei knapp helg da det må handles, vaskes, være sosial og oppdatere seg. Det er mine dager. Det er gode dager. Måtte jeg vite å sette pris på hver eneste time før hverdagen igjen setter inn med alle sine krav om tilstedeværelse, fokus og oppmerksomhet. Der ute.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
