VERDENS VANNDAG

Dette er en viktig markeringsdag. Vann er en livsbetingelse på kloden, men noe vi i Norge nærmest tar for gitt. Jeg har skrevet om dette før, og akkurat i dag ber jeg dere gå til den andre bloggen min, EN BLOGG OM KALD KJÆRLIGHET og lese om vanntårnene i Asia. Også om du har lest artikkelen tidligere her på Ordfront.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på Randiweb.com som skriver flott om ei lita jente i Nepal og om betydningen av vann.

Ha en fin dag, samtlige. Og skru av vannet i springen mens du pusser tennene! Vann er en knapp resurrs på kloden. Bruk dagen til å bli deg mer bevisst hvor mye vann du bruker og tar for gitt!

Jeg prøver virkelig å skjerpe meg, men er ikke flink nok. Ikke på langt nær! Men jeg vil gjerne bli bedre. Og tar i mot alle tips om gode blogger eller nettsteder med takk.

VERDENS POESIDAG

Wow! 21. mars er Verdens poesidag, og ble innstiftet av Unesco i 1990.

"The purpose of the World Poetry Day is to promote the reading, writing, publishing and teaching of poetry throughout the world and to give fresh recognition and impetus to national, regional and international poetry movement".

Førstemann ut er Morten Wintervold fra diktsamlinga
NYTT KULL PÅ VOKSENOPPLÆRINGA (2007):

det blir stadig vanskeligere å finne korrelater
for det bestandige: vi rocker
og rokker ved globusen, smekker
millionbyer opp etter behov

utenfor vinduet
hvor kjellerklubbene flommer over
av rødhvinsheite barndomsvenninner
som legger an på fastlegen din

men ikke umulig: skjult
bak bygårdens solgule fasade
ligger to-romsen
hvor den triste kvinna trekker inn
i ørelappstolen

når æonene sprekker i kullsyrevannet
& den evige skåla med cheeze doodles
flammer opp
i lys fra vignetten til kveldsnytt

Og så tilbyr jeg en av mine gamle favoritter, et dikt av Signe Kristin Djuve, fra diktsamlinga SAKTE KINO (1986)

Eg vil at nokon skal spole forbi sekvansane
der augnekasta vi sender kvarandre
aldri torer bli sterke nok
til å opne dører

Eg ringar deg inn med augo,
og hendene,
du står aldri lenge stille i mitt synsfelt

Ryggen din
alltid oftare nå
på veg bort

Eg vil at nokon skal spole tilbake
til den uoppnåelege draumen

men lyset blir tent

og min lengsel
igjen eit lerret å bleike

iPOD OG BRODDER

I dag hører jeg på U2 mens jeg går, og Bono synger om å ha gått seg fast i et visst øyeblikk av livet, og ikke komme videre.

Dette er en sak med flere sider: Mange mennesker lever i fortida og drømmer mest om det som var. Eller de lever med tankene langt inne i framtida, fokusert på hva-de-skal-gjøre-når-en-gang- . Mange engster seg for det som kanskje skal komme, og glemmer å være tilstede i øyeblikket.

Å leve i nuet er en gave.

Og akkurat i dag vil jeg være Stuck in the moment, tror jeg. Så hvis noen har sett ei dame med iPOD som brodder seg sørover langs snødekte stier på Tromsøya og synger av full hals, er det meg. Sorry!

Det er forresten en fin tekst:

I’m not afraid of anything in this world
There’s nothing you can throw at me that I haven’t already heard

I’m just trying to find a decent melody
A song that I can sing in my own company

You’ve got to get yourself together You’ve got stuck in a moment And you cant get out of it
Don’t say that later will be better Now you’re stuck in a moment And you cant get out of it

And if the night runs over And if the day wouldn’t last
And if our way should falter Along the stony pass

It’s just a moment
This time will pass

I ANDRES SPOR

Man må ikke på høyfjellet for å nyte påskeværet. Jeg ikler meg iPOD og brodder, og tar bikkja med. Dette er ikke noen øde tur, andre har gått her før oss.

Allerede i hagen finner jeg nattens spor etter ei katte som har vært en runde for å sjekke eiendommen.

Vi holder oss til hovedstien, hvem orker å gå langs en one-way-street?

Hei, hør! Alle sanser er vekket! En skarp, kneppende lyd inne mellom trærne, -ei rype?

Her er det noe Sita ble svært interessert i!

Rypa fløy. Pokker ta!

Men det ble ei praktfull jakt gjennom snøen i et terreng som egner seg godt for en svensk lapphund. Sita ville aller helst ha ringa inn en reinflokk!

Men det er få reinsdyr på Tromsøya, dessverre.

Hvem trenger høyfjell?

Hvem trenger hytteturer og skiløyper når en vanlig Skjærtorsdagstur kan tilby alt dette, rett utafor stuedøra?

Jeg innser at vi er priviligerte som lever i en slik praktfull natur og har den rundt oss hver eneste dag.

Og hvem sier at man ikke kan unne seg en liten after skiiing på egen kjøkkenbenk?

Ha en fortsatt strålende påske, og nyt dagene. De kommer aldri igjen.

VÅR I VINDUET

Det blomstrer. Dette var juleblomsten i 2006 som ble klippet ned og stuet vekk i et skap. Da mørketida var over nå i januar, fikk den litt vann og plass i vinduskarmen. Et lite under.
Nei, et ganske stort under, faktisk.

Ute er det strålende sol og minus sju grader. Inne er det nesten litt jungelaktig. Jeg fikk litt sånn vår- og husmortendenser i går og pussa kjøkkenvinduet. Og nyter synet.

Det er ikke helt vår enda her nord. Men litt?

WATER TOWERS OF ASIA

Her er vår blå klode. Og jeg vil skrive om vanntårnene i Asia. For fjellkjedene i Asia er vanntårn, og holder store deler av vannreservene i form av is og snø. Herfra kommer vannet som skal livnære 1.3 milliarder mennesker. De store fjellkjedene har vakre navn: Hindu Kush, Kunlun Shan, Pamir og Tien Shan.

Fjellrekkene som omkranser Tibet, er utløp for de største elvene i verden og bringer vann til om lag 40 % av verdens befolkning. I så måte er Tibet interessant på mange flere måter enn pga opprøret som finner sted akkurat nå. Folket i og under Himalaya er på samme måte berørt og avhengige av det vannet som renner ned fra fjellene.

Sjøl besøkte jeg Nepal for mange år sia, og satt ved elva Bagmati som renner gjennom Kathmandu der folk badet og strødde rester etter likbrenningene på elvebredden like nedenfor det store Pashupathinat-templet. Bålene langs elevbredden brant dag og natt, det er den eneste måten buddister og hinduister gravlegger sine døde på.

Jeg husker dette som ett av mine sterkeste inntrykk fra Nepal; lukta av brent kjøtt ved elvebredden, folkelivet, trappa foran tempelplassen. Og jeg husker refleksjonene rundt dette livet som var så annerledes enn det jeg var vant til hjemmefra. Elva var også et badested, et vannreservoir og en helligdom for folkene langs bredden.

Selve kilden til liv.

Hva skjer med disse vannreservene når temperaturen stiger, og snø og is smelter? Det er ingen hyggelig tanke, og kan medføre katastrofer vi knapt kan forestille oss. Isbarrierer som holder innsjøer av smeltevann kan plutselig briste, og store mengder vann strømme ned over fjellsidene og skape flommer av størrelsesordner jeg ikke tør tenke på. Elveleier endres, økende flom og økende tørke skjer oftere enn før. Konsekvensene for fjellfolkene i Himalaya og bøndene i lavlandet blir enorme. Og vanntårnene blir, - med økende temperatur, heller ikke i stand til å binde så mye frossent vann. De blir på kort sikt farligere. På lengre sikt tømmes de for store mengder is og snø og gir dermed mindre vann til folkemassene i Asia.

Store elver strømmer ned fra Asias vanntårn, blant dem de største elevene i verden, med navn som hentet fra eventyrene: Tarim, Syr Daria, Amu Daria, Indus, Ganges, Brahmaputra, Yangstze og Huang He som vi kjenner bedre som Yellow River eller Den gule flod. Opptatt som jeg er av nedsmeltingen i Arktis, syns jeg det er viktig å understreke at det som skjer med is og snø, gjelder alle regioner av verden.

Nepal er et utrolig vakkert land, og blant de fattigste på kloden. Da jeg var der, døde halvparten av alle barn under fire år av mangel på mat, reint vann og helseomsorg. Statistikken er sikkert ikke bedre i dag, etter langvarig borgerkrig som har pumpet landet for resurrser. At klimakrisen rammer på toppen av alt dette, er ikke godt å tenke på.

Jeg besøkte også Pokhara, en av de vakreste landsbyene i verden som ligger ved en sjø, omkranset av Himalayas høyland. En av toppene kalles Machhapuchhre eller fiskehale på grunn av den splittede toppen. I heftet Global Outlook for Ice and Snow som du kan laste ned eller lese på nett, skriver Kunda Dixit at menneskene i området har hatt et nesten apokalyptisk syn de to siste årene: Machhapuchhres fiskehaletopper på nesten 7000 meter har vært snøfrie.

Brahmaputra, Ganges og Indus har alle sitt utløp i skjæringspunktet mellom Nepal, India og Kina. ’What happens to the snow that feeds these rivers due to global warming will determind the future of the billion people who live downstream. Think of that the next time you stop at a petrol station’, skriver Kunda Dixit. Gjør det.

Bildene av elva Yangtze er hentet fra Wikipedia, og den blå kloden, The Blue Marble fra NASAs nettside Visible Earth.

Les mer om NEPAL, om forskning på instituttet ICIMOD og om POKHARA her.

FORFATTERSENTRUM FEIRER

Takket være bloggen til landsdelens hippe samtidspoet Morten Wintervold, gikk det plutselig opp for meg at Norsk Forfattersentrum fyller 40 år, og skal feire den 29. mars.

Gratulerer med dagen, sier jeg øyeblikkelig. Kjenner et kjapt et sug av lyst til å stille på Litteraturhuset i Oslo den ettermiddagen med gratis inngang og garantert valuta for pengene. Der stiller et pent knippe nordnorske forfattere som det er all grunn til å være stolt over. Som medlem i styret i Nordnorsk Forfatterlag, må det være lov til å skryte litt, ikke sant?

Morten Wintervold fra Tromsø er poet, og kjent som en drivende god fremfører av sine poetiske ubehagsytringer, står det i programmet. Morten er en av stifterne og redaktørene av det Tromsøbaserte litteraturtidsskriftet Kuiper. Og han er en glitrende oppleser, la nå det være sagt.

Laila Stien fra Mo i Rana debuterte med novellesamlingen Nyveien i 1979, og har skrevet flere novellesamlinger, diktsamlinger og bøker for barn og ungdom. Laila har også gjort mange viktige oversettelser fra samisk, og har blant anna gjendikta Nils Aslak Valkeapää.

Ragnfrid Trohaug er fra Bodø og har skrevet for ungdom siden debutboka Okkupert kjærleik i 2000, som hun fikk både Blix-prisen og kulturdepartementets Debutantpris for barne- og ungdomslitteratur for. Hun har også jobba som oversetter, og er barnebokredaktør i Samlaget.

Kine Hellebust fra Harstad er vel kjent, både som skuespiller, artist, komponist og forfatter. Hun har skrevet tekster for teater, revy og TV. De siste årene har Kine skrevet to frodige barnebøker om oppvekst i Nord-Norge, og hun er en aktiv og livlig formidler. En god konferansier er hun også, vittig og morsom å høre på.

Eivor Bergum fra Narvik har vært innom de fleste genre som spenner over barne- og ungdomsbøker, voksenromaner og lyrikk. De siste årene har hun turnert med lyrikk i samarbeid med musikere, bl.a. gruppa Arctimus.

Av andre og kjære forfattere som stiller på bursdagsfesten og som det er en fryd å høre, nevnes i fleng Kristin Auestad Danielsen, Tale Næss, Triztan Vindtorn, Kjartan Fløgstad, Mia Berner, Jan Erik Vold og Torgeir Rebolledo Pedersen. Som en av programlederne møter du forfatterlagets tidligere - og nå fraflyttede medlem, Kirsti Blom, som har en stor litterær produksjon med dikt, romaner, billed- og barnebøker bak seg.

Om jeg har lyst til å være der? Gjett om. Og linken til Norsk Forfattersentrums hovedprogram finner du her.