LYKKEN ER ET LESEBRETT

- Nei, sier jeg, bestemt som alle år før, - jeg ønsker meg ikke noe til jul. Jeg har fantastiske dyr, et vakkert hus og to fine sønner, om ikke så velkledde - så i hvert fall sjarmerende og glade i mora si.

Det ringer nemlig på julaften, - det er den eldste sønnen på tråden. Nei, det begynner lenge  før, et par uker før jul, og han er klart for å fly sørover og tilbringe ferien sammen med faren. Og noe vil han gi sin gode far, som i likhet med hans gode mor liker å tilbringe tid i senga. Med pc, bøker, kaffe eller store kopper te, en bunke aviser, noen knaskegulerøtter - ja, man kan faktisk bli der i timesvis, særlig i helgene. Ren luksus. I tillegg har jeg ofte en varm pus på føttene, så jeg er heldig.

- Jeg har sett noe innmari praktisk, sier jeg - helt topp! Sånne lesebrett av lett trefibermateriale som gamle tanter hadde på fanget i senga så de kunne plassere frokostbrettet sitt oppå.
- Jepp, sier han når jeg finner vidunderligheten på nettet og en butikk som ligger i nærheten av Grünerløkka. Problemet er løst og han er lykkelig.

Så etter at god mat er spist både i sør og i nord, ringer telefonen på julaften og sønnen er på tråden. - Kan du gå på rommet mitt og se i skapet til venstre.

Jeg ser, men der er bare etterlatte sokker, t-skjorter  og andre remedier som unge menn har i hyllene sine også etter at de er reist på juleferie.

- Nei i øverste skapet, sier han tålmodig, der han pleier å ha de store kassene og spillemballasjen. Og der ligger en kjempestor, hvit pose: God jul til mamma.

Er han ikke søt? For gjett hvem som sitter i senga akkurat nå, med pc'en plassert på et elegant lesebrett sammen med en kaffekopp? Med en ettertenksom tigergutt i fotenden og et litt forsinka ønske til alle mine lesere om ei god jul? God jul.