fUSION ANOMALY OG GOD PÅSKE

I et sterkt behov for å system-sette verden, ser jeg at jeg blogger etter innfalls metoden. Men det er noen temaer jeg stadig finner tilbake til: Arktis, klima, Kiruna, kvinner, katter, jazz og anna musikk, litteratur samt litt poesi i ny og ne. Og jeg ser at Oda Bhar-bloggen katalogiserer Ordfront som litterær blogg. Det liker jeg.

Men verden er full av spennende tanker å fordype seg i: Har du god tid i påsken og trives bedre foran skjermen enn ute i skiløypa, røper jeg ett av mine favorittsteder hvor jeg har tilbragt timer av livet mitt og fortsatt liker meg, fUSION Anomaly. Velbekomme. Og nyt fridagene som kommer.

ARKTIS OG ZEN POETRY

Jeg har blogget om mitt elskede Arktis, men innlegget smatt inn lenger ned på bloggen. Bla ned og les.

Outside my door
blue mountains bouquet
before the window
yellow leaves rustle
I sit in meditation
without the least word
and look back to see
my illusions completely gone.

Han Shan Te'-Ch'ing, 1600

FRA 'SAKTE KINO' AV SIGNE KRISTIN DJUVE

Midt mellom tommel og peikefinger
bur det eit opprør
Ei sterk stemme
krevjande modig manande

Sjelden blir opprøret til anna enn
ei knytta hand
gøymt vekk i ei bukselomme

*

Denne forpulte slitasjen
forbanninga over havet
som bryt inn over dekk
stormen som meiar kjelane ned av komfyren
og gutane med sitt kvinnesyn;
heimehøyrande i kambro silur

Men det er ingen grunn til tanke på flukt
og flaskepostbreva kjem aldri fram
til adressaten

*

Blå morgon
Klaprende steg over asfalten
Dunket når avisa treffer trappa

Dei kalde hendene mine tek varleg imot dagen

OM EKSTREM MAKEOVER OG NYE PAROLER

Noen ganger lurer jeg alvorlig på hvorfor jeg blogger. Er det en slags skjult pedagogisk trang til å fortelle? Et speil? Et selvsentrert ordgyteri? Et markeringsbehov?

Jeg har ingen anelse.

Men jeg ser i søvnløse netter at jeg syns det er mer interessant å lese andres blogger på nett enn det er å lese avisenes nyhetsoppslag som ofter kjeder meg. Jeg spør meg sjøl: - Har du noe å si da, Sylvi? Av og til vet jeg ikke helt. Som nå.

Det kom bare et behov for å skrive noe om Patti Smith og en aldeles klam følelse av at kvinnedagen ikke burde markeres bare én dag i året, men som et nytt regime, et nytt paradigmeskifte i verden.

Kvinnedagen, sånn circa 30 år etter oss, de gamle, - framstår på ett vis som noe litt tragisk i 2008. Kanskje er det det jeg ikke har lyst til å skrive noe om? Er det derfor det stopper opp?

Eller er det fordi Kjetil Rollnes skriver i Magasinet om 8. mars at han digger U3-erne, og fordi jeg må lese hele saken for å forstå hva han mener? De virkelig bra kvinnene av i dag er urbane, unge og - ja, hva var det nå igjen: Jo, de er utdannede. Jøss! Utrolig. Og det er de som fortjener hyllest, sier han.

Dette syns jeg er litt merkelig. For det er vel de samme unge og urbane som nettopp har blitt intervjuet i siste nummer av Det Nye - der bare én av ti er opptatt av denne merkelige dagen da vi virkelig skal snakke om kvinner? (Og dette mens likestillingssaken i stor grad står på stedet hvil, kvinner fortsatt ikke utgjør mer enn maksimum 30 % av nyhetsbildet i samfunnet rundt oss, mens kvinner samtidig jobber mest i verden, tjener minst og eier nesten ingen ting av jordens eiendommer. Og utsettes for systematisk vold over hele kloden.)

Hvor blir det av oss damene? Ja, si det.

Journalister og redaktører i media må sørge for ei endring når det gjelder sin fokus, men dette er ei side av saken som jeg kan utdype seinere. Vi holder oss til diskusjonen om disse unge nå:
For disse unge, urbane og utdannede er, - fortsatt i følge Det Nye, - opptatt av ferske og gode paroler for k-dagen som kanskje kunne fått dem til å markere den dersom de syns de ble tatt mer på alvor:

Og de slår først og fremst et slag for Retten til å være feminin som ny parole. Gratulerer! Verden går virkelig framover, dere. De vil forsåvidt gjerne ha litt lønn og litt arbeid, ja, jo, forsåvidt, - selv om de mest av alt vil se lekre ut, og ikke må diskrimineres for det. Så da, så!

Likeså proklamerer ukebladet at kvinnedagen trenger en ekstrem makeover, samtidig som noen av de unge kvinnene beskjedent foreslår parolen om at Plastikk ikke (nødvendigvis) er fantastic.
Wow, sier jeg da. What a surprice.

Men dette er da ikke noe nytt? Vi vet jo så vel at en del av de nyopererte faktisk mislykkes ganske ettertrykkelig med sin nye image, det være seg i form av struttepupper som sprekker eller nye neser som faller av. Men Det Nye sjenerer seg ikke: På samme oppslagsider som ekstrem makeover-reportasjen om 8. mars, finner jeg flere flotte paroler for neste års markering:

Kjør på med en leken stil i glade godterifarger og kjenn blodsukkeret stige av begeistring!
For ikke å snakke om uttalelsen til Ugly Betty-stjernen Vanessa Williams:
Jeg elsker Botox!

Her har vi opptil flere nye, flotte oppslag med tanke på neste års kvinnedag, som selvfølgelig skal gjennomføres på høye heler i brukte kjendissko som er kjøpt på eBay-auksjon, hvis dine nye fashionboots fra Brazil blir for slitte av all asfaltvandring under togmarsjen.

Heldigvis har vi mye å se fram til, dere! Bare så ille at det er et helt år til neste gang.

ARKTIS OG ZEN POETRY

Jeg har vært på klimaseminar om feed-backprosesser i nedsmeltingen av snø og is, og konsekvenser for klimaet i nord. Og jeg kommer derfra med en ubehagelig følelse av at ting er ute av kontroll. Mye mer ute av kontroll enn hva som godt er. Og det haster.

Les om at sommer-isen i Arktis kan være borte allerede fra 2013. Enkelte gleder seg over dette; - reiseliv, businessfolk og oljemagnater som ser store muligheter for ytterligere transportveier og utvinning av energi i Arktis.

Andre, som meg, kjenner en følelse av uro.

Mer om globale perspektiver på is og snø finner du i rapporten GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW som du kan laste ned fra UNEP sin nettside.

Outside my door
blue mountains bouquet
before the window
yellow leaves rustle
I sit in meditation
without the least word
and look back to see
my illusions completely gone.


Han Shan Te'-Ch'ing, 1600
Les hele diktet, Mountain Living her.

PATTI SMITH

I etterkant av ei 8.-mars markering av det merkelig overdådige og overfladigste, slår jeg et slag for ei skikkelig dame: Patti Smith.

Tenk at hun skal til Buktafestivalen i sommer! Tenk deg muligheten av å stå i Telegrafbukta i Tromsø og høre henne synge Touch me now i steikende midnattsol? Det er ganske vilt for oss som husker den magre og totalt alternative punkeren som hun var en gang for lenge, lenge sia. Her finner du Patti synge Because the night med helt enkelt komp, men desto sterkere i uttrykket.

Take me now baby here as I am Pull me close, try and understand Desire is hunger is the fire I breathe Love is a banquet on which we feed Come on now try and understand The way I feel when Im in your hands Take my hand come undercover They cant hurt you now, cant hurt you now, cant hurt you now.

Because the night belongs to lovers Because the night belongs to lust Because the night belongs to lovers Because the night belongs to us.

Det oppleves som usannsynlig lenge sia jeg hørte den skurrende stemmen hennes. Blir gjensynet skuffende eller sterkt? Det gjenstår å se.

KVINNEDAGEN

I mangel på inspirasjon eller noe vettugt å si om saken, henviser jeg likesågodt til fellesbloggen 0803 for alle dere som har lyst å lese noe eller kommentere k-dagen. Som nå er over.

Forøvrig syns jeg det burde være kvinnedager hele året.