SEVALDSEN SVINGER

Kristin Sevaldsen svinger. Dette er dame med høy energi og masse musikalitet. Jeg satt på gulvet foran høytaler anlegget og kjente bassen slå i ribbeina. Det var helt flott. Og hennes måte å behandle saxofonene på, er imponerende. Bra låter skriver hun óg.

I programmet står det at hun har jobba med folk som Mari Boine, Ronni le Tekrø og Ole Edvard Antonsen. Med seg til Polarjazz hadde hun Dag Stokke på tangenter, Jørn Fødjestøl på gitar, Herman Shcultz på bass og Per Hillestad på trommer. Ingen ting å klage over her. Verdig festivalåpning!

Bjørn Eidsvåg har grep om sitt publikum. At det var hans første jazzfestival, gjorde han kjapt et poeng ut av. Og alle lo. Siden fikk vi en rekke svisker med tilløp til allsang i det fullstappede lokalet. At han er Bare en mann som gjør så godt han kan, visste vi jo alle fra før. Og han er en sjarmerede mann, ingen tvil om det.

Men den som virkelig fikk taket til å løfte seg, var Bodøgitaristen Børge Petersen-Øverleir (- vel, han er egentlig fra Hemnesberget). Diskret plassert bak Eidsvåg. Men spille? Makan!

HVOR ER VI NÅ? PUSLESPILL

Kjeder du deg og trenger adspredelse? Kikk på dette hvis dagen skulle falle for lang! Et puslespill!

Og trenger du hjelp kan du ta en titt på det ferdige kartet her!

COOLT JAZZ-VORSPIEL

Vi har fått svarte festivalarmbånd og har trosset kulda og kommet oss i hus på verdens kuleste vorspiel. Her mønstrer Longyearbyen det de har av musikkrefter. Jeg nevner høydepunkter i fleng: Store Norske Jazzkvintett som gjør Totenversjonen av Blue Moon, der den trekkspillende direktør Bjørn Arnestad har måttet kjøre fra Sveagruva på scooter fordi flyet ikke kom seg over i går.

Jeg holder en knapp på den norsk-serbiske kvartetten uten navn, som vitner om Svalbards multikulturelle virkelighet og som gjorde noen låter med, - ja hva er det det kalles: Asymmetriske taktarter som 5/8, 7/16 eller 11/16, eller hva det nå var. Som det svingte!
Så får vi treffe ungdommen som nettopp har deltatt i Ungdommens Kultur mønstring på Svalbard og skal videre til finale på fastlandet. Ingrid sang fra Les Miserables og gjorde en lekker cover av Lisa Ekdahls Vem vet, den landeplagen vi en gang gikk og sang på alle sammen:

Du är en saga för god för att vara sann
Det är en saga i sig att vi funnit varan
Vi kunde lika gärna aldrig någonsin mötts
Eller var vårt möte redan bestämd långt innan vi fötts?

Men først gjorde UKM-jentene en fin versjon av Thats what dreams are made of, og publikum i Longyearbyen krysser selvfølgelig fingre og tær for at jentene skal vinne UKM.

Om ikke lenge går turen til Finnsnes der de skal forsvare Svalbards ære i landsdelsfinalen!

Vorspielet er så langt mer enn bare jazz, - det er salmer og mannskor og soulprega viser, og en hel masse oldboys som virkelig kan traktere sine instrumenter. Men jeg vil særlig skryte av blåserekka i Longyearbyen! Når de gikk på scenen og gjorde Joe Zawinuls Mercy, Mercy, Mercy ble i hvert fall denne dama bleik! Jøss som det svingte!
Til slutt gikk alle på scenen til Grand Finale. Og ja: Dette er en liten by med store musikalske evner. Ingen tvil om det.

Siden tok vi taxi hjem. Det ble så alt for mye å kle på seg, etter to timers konsert i et fullstappet SAS-hotell med høy temperatur!

De proffe som kommer til Longyearbyen resten av uka skal måtte stille med det beste de har. For befolkninga i byen har satt en høy standard på Polarjazz-vorspielet! Dette var kjempeartig!

MOT 40 EFFEKTIVE MINUSGRADER

Er på Svalbard med 23 minus utenfor vinduet. Har kjøpt meg scooterbriller for å gå med ute når det blåser. Og det gjør det: Det advares mot å gå ute uten skikkelig bekledning nå, for den effektive temperaturen er nede i minus 40. I går gikk vi ned fra Nybyen til sentrum, og selv med ansiktsmaske og tredobbelt skjerf var det bitende kaldt i fjeset. Har kjøpt meg coole scooterbriller for å beskytte øyene. De er så tøffe at jeg vurderer å bruke dem innendørs óg.
Men det er virkelig noe pussig med temperaturene på kloden. Da vi landet på 78 grader nord, sa piloten at det var 10 grader varmere i Longyearbyen enn på Gardermoen! Men nå har det altså snudd. I går ble det meldt minus 25 og vi er altså på vei nedover gradestokken med høyt tempo. Men fint! You bet.

POLARJAZZ IGJEN

Snart er de i gang igjen på Svalbard: Med verdens nordligste jazzfestival. Vi, de festivalfrelste, har landa i god tid for å nyte det blå februarlyset i Longyearbyen og kanskje få kjørt en hundesledetur og gjort noen galleribesøk.

Men så blir det musikk langt ut i de blå timer. I morgen skal vi hente festivalpassene på hotellet. Og siden blir det jazz, - og mykje lys og mykje varme. Og sikkert enda mere til. Gleder meg som en unge. Nei, det er ikke sant: Jeg er midt oppi gleden allerede!

Å fly nordover inn i det blå mørket, se de massive fjellene og lysene fra Isfjord Radio nede på høyre side av fjorden under innflyvinga, det er til å få tårer i øynene av. Å høre piloten fortelle at det er ti grader varmere her enn på Gardermoen, er til å bli skrekkslagen av. Men det skal jeg heller skrive om en anna gang. For nå er det Svalbardnatt. Og snart er det polar jazz....