DET AKUTTE MENNESKE

Så filmen i går. Sterkt. Kjøper billetter til begge sønner og svigerdatter fordi jeg syns de bør gå og se den, alle tre. Brutal, engasjerende og faktisk også morsom, full av liv. Dramatugiske er filmen assosiativ og poetisk i sin struktur og kan virke litt rotete.

Groteske sykehusscener, som vi har sett dem fra Gaza tidligere - og mange milde, vemodige. Mads Gilbert har mye på hjertet og er en fabelaktig formidler. Og han liker mennesker. Vi får mange kostelige scener fra både New York, Vestbredden og Jerusalem.

Men mest av alt er dette en anti-krigsfilm. Den sterkeste anti-krigsfilmen jeg har sett. Og så definitivt verdt å se.

IKKE SYTE OG KLAGE. SMILE OG KRIGE?!!

Hva kommer det av at den norske vikingen er i ferd med å bli et bløtdyr som klager og krever i stedet for å smile og krige? 

Det er mange byggesteiner i Den norske klagemuren. Hva skal til for å stoppe den norske klagekulturen? 

Fin artikkel her.

PÅSKE I FJÆRA

Når jeg ikke satt med nesa i ei bok denne påsken, var det fine turer i fjæra med hunder og fugleliv. Yttersida av Kvaløya er et paradis, tusen takk til gode Kjersti som inviterte til påskeopphold på Brennsholmen. 

Man behøver ikke høyfjell og ski for å ha det fint ute i naturen, lyngrabber og fjæresteiner er så absolutt å anbefale. Bikkjene stortrivedes og noste rundt etter småkryp og storkoste seg i sola. 

Det gjorde vi også.

Min deilige lapphund, Sita, røyta av seg den resterende vinterpelsen og ble slank og blank og fin etter dagene ved havet. Og retriveren Tuva syns livet var topp!

Litt brunfarge i kinnene ble det også. Frisk sjøluft. Og litt god vin i glasset en solvarm ettermiddag ved sjøkanten.

LEST OM SPRITSMUGLING I PÅSKEFERIEN

I påsken har jeg lest Smuglere av Arthur Omre, en dels sjølopplevd roman fra 1935. Og det er interessant å lese bøker fra ei tid som er så nær og samtidig så langt borte. Helt blottet for mobiltelefoner og mail, klarte de seg med omtaler, rykter og lån av telefon i de husene som hadde én. Og de smuglet sprit i gamle blekk-kanner ombord i båter med hemmelige rom som verken tollere eller politiet fant.

Dette var ei skildring fra hans egne opplevelser under brennevinsforbudet her i landet. Veldig andre tider og veldig spennende bok. 

Omre var sjømann og anleggsarbeider på Rjukan-anleggene, i USA og Panama, og tapte alt under den norske jobbetidas spekulasjonskarusell. At han starta eget entrepenørfirma som gikk konkurs i 1922 og innledet 12 års kriminell karriere, gjør ikke boka mindre fargerik. Omre fikk flere dommer; for smugling vold mot politiet, svindel og tyveri. I 1933 ble han separert fra kona, og foreldrene tok et annet etternavn for å markere distanse til sønnens liv.  Fargerike tider og spennede lesning. Anbefales.