Jeg skal etter beste evne beskrive en tur nordover til isen i følge med 16 forskere som skal lete etter zooplankton i vannmassene for å se hva som skjer når temperaturen i havet endrer seg. Dette er et EU-prosjekt som kalles Arctic Tipping Point, og som mange klimatinteresserte vil vite, foregår det en stor diskusjon om hvorvidt vippepunktet for nedsmelting av polisen er nådd, slik at smeltinga fortsetter uansett hva pokker vi gjør med CO2-innholdet i atmosfæren. Det er derfor et alvorlig tema som skal skildres og debatteres. Jeg har med en perm full av artikler, og det blir forelesninger ombord hver eneste dag, slik at vi som følger toktet blir oppdatert og orientert.
Uansett syns jeg at jeg er heldig. Verdens heldigste! Toktet går nordover via Bjørnøya, Hopen, Hornsund på sørvestkysten av Spitsbergen og videre via Kongsfjorden og Ny Ålesund opp til iskanten. Jeg pakker polart undertøy og boots, overtrekksbukser, pc og kamera, og har så vidt begynt å glede meg.
Ute står den nordnorske sommeren grønn og frodig, hagen hyler etter stell og omsorg, - og kald pils i solveggen frister. Og i stedet blir det altså kulde og is igjen, tre samfulle uker! Men jeg vet at det blir en sann opplevelse å få være med på tur til iskanten. Og jeg tenker : Lucky me! Skal prøve å gjenskape som best jeg kan i ord og bilder.
Bikkja skal til Senja på bondegårdsferie. Kattene bryr seg ikke, bare de får ligge i sola og kikke på småfugl. Så heng på, blogglesere. Det kan bli stoff både til hygge og nytte. Kaldt og vakkert. Nordfra.
Innlegg
