DRØMMEN OM REGN. OG FERIE

Det er morgen. Det regner. Det er i grunnen siste dag på jobb før ferien og jeg har ingen planer akkurat nå - anna enn bare å sitte her og se på regnet. Det har regnet i mange uker. Kanskje er det klimaendringene som slår inn i livet mitt. I hvert fall oppstår det en slags indre tomhet og følelse av å være del av en prosess jeg ikke har styring med. 

I morgen har det sikkert gått over. Og jeg kjenner sikkert på den lange lista av gjøremål som hele tida er del av livet mitt. For noe skal jeg også disse fridagene: Rydde, vedlikeholde, tømme rom. Her er en vakker erindring om hvordan jeg kan gå fram: lenka til sida som heter Edit your life. For det trengs å tømmes og ryddes over alt. Kanskje er det ikke sånn i ditt liv, men sånn er det her hos meg, alltid. 

Men akkurat nå skal jeg ikke tømme og rydde, nå skal jeg bare sitte her og stirre ut i regnet. Så skal jeg stå opp og dra på jobb. Siste arbeidsdag foran ei uke med ferie. Og regn.

DRØMMEBILDER

Har vært på atelieret til Knut Fjørtoft og kjøpt bilder til trøst i sommeregnet. Er bare så lykkelig. Et bilde er mer enn tusen ord, og Knut sine er lekre. 

Kan nesten ikke vente med å få dem opp på veggen. Sjekk ut linken til nettsida hans. Du finner den her. Kanskje du også lar deg friste?

DRØMMETID. TRÆNA

I fjor var drømmen å komme seg til Træna på festival. Sånn ble det ikke. Men i år, endelig.

Drømmen var også å orke å bære sekk på ryggen, mestre det å campe ute og overnatte i telt. Jeg klarte det! En drøm gikk i oppfyllelse. Og selv om jeg måtte låne en skikkelig madrass fra festivalsjefens hus, var det stas. Å jobbe som frivillig på den frodige øya ga mersmak. For det å mestre det man drømmer om, er en stor ting.

Stor takk til Erling og Anita som lånte meg hage til å telte i, dusj, kjøleskap og et sted å pusse tenner på morrakvisten. Og takk til festivalsjefens mamma, Anne Marie, som inviterte meg med!

Fint å møte og høre Stefan Sundstrøm fra Cornelis-filmen Pappa kom hem. Dessuten elsket jeg å se DumDum Boys live, oppleve Prepple og brøle "mas, mas, mas over hele linja, mandag hele året, det er ingeting å le av" sammen med tusenvis av splitter pine livsglade festivalfolk.

Sol var det også når jeg våkna og kikka ut av teltåpningen. Træna er frodig. Dette er drømmetid å se tilbake på. 

Ryggen er litt sliten, det er nå så. Men jeg pakket, bar og reiste på festival! Og nøt å våkne med praktfull utsikt ut mot havet. Fra egen teltåpning.