HOW I BECAME A HOLY MOTHER

Slår gjerne et slag for Ruth Prawer Jhabvala som er en  britisk, men indisk inngiftet forfatter, bosatt i India. Og selv om India er en mangesidig og kompleks opplevelse, er det hennes hjemland og der hun føler seg hjemme.

Men enkelt er det ikke - som å befinne seg på ryggen av en diger elefant som består av fattigdom, lidelse og nød, skriver hun et sted. 

Hun ser den indiske mentaliteten med et klarsyn som er påfallende. Mange av de tankene hun gjør seg avspeiles i novellene hennes, både med humor, sarkasme og pasjon. Samtidig er det noe tidløst og fastlåst over situasjonene hun beskriver - en opplevelse av et kontinent som egentlig ikke er i forandring, og liv som ikke lar seg endre. 

Kanskje er hun påvirket av den hinduistiske livsholdninga som gjennomsyrer India. Noe som får meg til å tenke stillstand, manglende bevegelse, forutbestemmelse. Og som får meg til å gå rastløst gjenom rommene her hjemme og kjenne på følelsen av å være en tiger i bur. Før jeg går løs på en ny av hennes noveller.

Bildet av gudinnen Shakti har jeg funnet på Wikipedia.

MESSEGUE OG MIYAZAKI

Jeg har god tid og leser mye. Har blant annet pløyd gamle bøker om medisinplanter og spiselige planter og kastet meg nettopp over en urgammel Fakkelbok. Den er skrevet av den franske urtelegen Maurice Messegue og jeg sluker hans vanvittige beretninger om urtekunsten og alt som han har lært av sin far og om hvordan disse planene faktisk virker. 

Jeg har prøvd med uttrekk av kjerringrokk, men tror at boksen min med tørkede planter fra apoteket er for gammel, rett og slett. Men spennende er det: Kjerringrokk er vanndrivende og har vært brukt i uminnelige tider. Honning er fantastisk på sår, den er antibiotisk og renser ut alle spor av bakterier og verk. Slik kan planter og naturprodukter hentes fram og brukes - en kunnskap som vi, de moderne og urbane, for lengst har glemt.

Og når jeg blir rastløs, ser ut på all snøen og skjønner at det går evinneligheter før noe kan plantes utendørs her i hagen, trøster jeg meg med et overveldrende kjøkkenbord med sitronmelisse og avokado, brokkoli, nyspirte linser og nøtteblanding - trekker velduftende te av peppermynte og sitronmelissen, og kaster meg over bunken av japanske anime som ligger på stuebordet og venter. 

Japansk tegnefilm, eller anime, er fascinerende. Også hos den japanske animasjonsregissøren Hayao Miyazaki står naturen og livet der høyt i kurs.

Økologiske perspektiver er tydelige i Min nabo Totoro som jeg nettopp har sett - her får jentene i filmen hjelp av skogsåndene til å få spiring av frø og nøtter i gang. Spennende skapninger bor under trærne. - Store trær og mennesker var en gang knyttet mye nærmere til herandre, sies det. Og jeg tror dem. Dette er et tema som også brukes i litteraturen av Tolkien, som tar trærne i bruk som viktige hjelpere, blant anna i  Lord of the Rings-triologien. 

Men Miyazaki og flere anime venter meg. I mens legger jeg igjen litt grønn inspirasjon til mine lesere. Gå amok i det grønne - vi trenger alt vi kan få av sprelske vitaminer og mineraler i denne kalde vårmåneden mai.

FORANDRING

Hvor lang tid tar forandring? For eksempel det å legge om livsstilen og kostholdet sitt? Bloggeren vaarloek skrev en gang at det minst tar et halvt år, og jeg kjenner at dette høres mye ut, men sannsynligvis er for lite.

Jeg går hjemme og trør disse ukene. Tenker på alt jeg vil av endring. Ser på huset mitt, tenker: Det - og det og det skulle jeg gjort. Men får ikke gjort det. Ikke nå.

Hvis jeg nå skriver en liste, da - så må jeg vel få fortgang i sakene?

* Vaske ned kjøkkenet, male og sy nye gardiner. Gardinstoffet har jeg jo kjøpt for lengst.

* Støpe skiferhellene på verandaen ved inngangsdøra. De har vel vært løse sånn ca ti år eller noe.

* Bygge en glassveranda sånn at det går an å sitte 'ute' og skrive også om vinteren. Bak glassvegger med varmelampe og ullteppe og god te, - se på sneen og det lave lyset.

* Bli flinkere å trene. * Være mer tilstede for dyrene mine, som nesten samtlige begynner å bli skikkelig gamle. * Spise mer råkost.   * Gå lengre turer i naturen. * Kjøre mindre bil. * Bare fly når det trengs. * Sove mere utendørs. * Synge mer, danse mer, leve mer.

Og så var det de store tingene da! Der trengs det definitivt endring. Men de trenger nok mer enn et halvår. Selv om jeg begynner i dag.

SJØDRAGENE DANSER

Jeg sitter klistret til TV-skjermen og ser på livet i havet. Ser på to sjødrager som danser. Etter parringsdansen hvor de beveger seg harmonisk og synkront over havbunnen, overtar hannen alle eggene og tar vare på dem til de klekkes. Å så praktisk! Og vidunderlig vakkert å se på. Minner meg om et fint sitat:

Live a balanced life - learn some and think some and draw and paint and sing and dance and play and work every day some.

Det sier forfatteren Robert Fulghum. Fint sagt, syns jeg. Viktig å ta med seg i hverdagen.

Det som er mindre fint, er at sjødragene er utrydningstruede. Ikke bare av samlere som henter med seg eksemplarer av denne fantastiske arten opp av havet, men også av klimaendringer, stormer og endringer i livsvilkårene i de store korallrevene som sjødragene har som bosted. Det syns jeg er helt jævlig, selv om de bor på andre siden av kloden. For jeg har sjelden sett sånne fantastiske dansere.