KJØPER MEG FRIHET

Ett av mine nyttårsforsetter for 2011 var som følger:

Gjennomføre et kjøpefritt år.  

Hva ligger i det? Jeg er jo nødt til å kjøpe saker også i 2011. Jeg har allerede kjøpt både mat, kattesand & kaffe samt en ny katteleke til yngstepusen - og  jeg har spist en supergod middag på Hurtigruten forleden for å feire at vi har gjennomført fine opptak til program om salmedikteren Elias Blix som kommer på NRK den 13. februar.

Kjøpefritt på denne måten: Jeg trenger ikke nye klær. Jeg trenger ingen nye smykker. Jeg har nylig kjøpt et par støvletter, men jeg har skotøy nok selv om jeg ikke er noen sko- og støvlettfreak. Kanskje skulle jeg telle opp hvor mange par som står i skapet? 

Og jeg har kjoler hengende på veggen som dekor, men som ikke har vært i bruk på årevis. Dem kan man kanskje gjøre noe spennende med? Klippe av og bruke som kittel eller bluse?

Vi har mer enn nok av godt brukt sengetøy og pent brukte håndklær. Jeg fristes stadig av kataloger med lovnad om at jeg får 6 nye håndduker som gave hvis jeg kjøper noe. Men jeg skal virkelig prøve å ikke la meg friste, selv om det alltid er fristende å skifte ut det slitte med flunkende nytt.

Det skal ikke handle om mat. Vi skal kjøpe det vi trenger og ønsker oss på matbordet. Det skal ikke handle om vedlikehold av hus og bil. Men i-phone eller ny Mac blir det altså ikke i år. Det er ikke økonomiske grunner. Det er en mental greie, dette: Jeg skal lære meg å bli bevisst at jeg ikke trenger å kjøpe noe hele tida. Selv om tilbudene roper mot oss uansett hvor jeg snur meg.

Jeg kjøper frihet. Det er den positive vinkelen på dette året: Jeg kjøper meg frihet fra tingene. Frihet fra kjøpepresset. Jeg har lov til å reise dette året, men jeg skal ikke komme hjem med nye ting, bare med nye minner. Og så skal jeg være flinkere til å reparere ting. Begynner med to slitte sofaputer som skal mekkes på - og et par støvletter som skal halvsåles.

Klarer jeg dette i de neste 12 månedene? Det vil tida vise. Men jeg ser lyst på det, og kjenner at jeg hele tida minner meg på det som er viktig: Jeg kjøper meg ny uavhengighet. Og kanskje sparer jeg noen penger i tillegg. Det ville jo vært supert, ikke sant?

Og så skal jeg blogge litt om hvordan det går. Når fristelsene kommer. For det gjør de. Det er jeg helt sikker på.

VINTERVEIENE ER GAMBLING

I går ettermiddag tok jeg disse bildene, kjørende i orkan, 31 m/s, målt på brua over Saltstraumen like sør for Bodø. Hadde vært på jobb med opptak i Gildeskål kirke i Nordland for å lage minneprogram om Elias Blix. 

Vinterveiene i Norge er ofte hasardiøse, ren gambling. Vi kom trygt hjem. Ikke alle gjør det.

TRAGEDIE PÅ VEIEN

Nok en gang ristes vi ut av dagliglivet og inn i ei tragedie, der fem mennesker blir momentant drept i front mot front kollisjon med en buss.  59 mennesker bringes til sykehus med større eller mindre skader. Og det i Lavangsdalen, på ei veistrekning vi alle trafikkerer ofte på vei til og fra Tromsø. Bare tragisk. 

På facebook har antallet folk som tenner lys for de omkomne og de berørte, steget fra omlag 5 000 da jeg meldte meg på i kveld, til over 20 000 nå når jeg sitter og skriver omkring midnatt. 

Det er noe underlig med dette sosiale mediet. Noe som berører på en anna måte enn det aviser, tv og nett klarer å formidle. Folk bryr seg, det ser virkelig sånn ut. Og deler det de tenker. Angsten for å dø eller miste noen av sine. Empatien og medfølelsen. Er det ikke rart? Jeg syns faktisk det er forunderlig. Og rørende.

LOKKENDE NYTTÅRSLUKT I HUSET

Hva er vel bedre en en langsom start på året med litt god lukt av ferskt bakverk i huset? En porsjon gode rundstykker og et fantastisk bananbrød med mørk sjololade redda dagen min. Så godt til kaffen, særlig. Og lukta er himmelsk!

Oppskriften på banankaken finner du på matfront-bloggen min. Og så ei god bok ved siden av kaffekoppen. Det er oppskriften på en bra dag!

Smugkikket litt rundt omkring i hyllene og har latt boka Stalins kyr hvile akkurat nå, for den egner seg dårlig sammen med kjøkkennytelser som disse. Mer om det en annen gang. 

Har tatt en kikk på den splitternye Mofongo, mat for sjelen. Bok med oppskrifter hentet med bakgrunn fra Cuba som Cecilia Samartin har skrevet mye og varmt om. Gleder meg til å ta den i bruk, selv om jeg ofte kan lese kokebøker kun som lektyre. Bare lese og fantasere og la meg inspirere!
Ha et godt år, både med bøker og god mat. Det er viktige ingredienser i et godt liv! Og tenk: Vi har allerede passert fire dager inn i 2011! Det har gått som en fei - selv for en som lever langsomt!