skip to main |
skip to sidebar
I dag er jeg blitt bokelsker (som om det var noe nytt) og har logget meg inn på nettsidene til Bokelskerne her i landet. De ligger på Bokelskere.no og er er et artig bekjentskap.
Jeg har lagt inn 40 leste bøker, men har ikke skaffet meg noen følgere ennå. Vi får se hvor mye tid det blir å legge igjen der når jobb, hus, trening, hund & katter har fått sitt.
For øyeblikket leser jeg Michael Ende si nydelige bok Den uendelige historie og trives godt i selskap med hovedpersonen Bastian Balthasar Bux her oppe på loftet mitt.
Og så har jeg vennebesøk, selvfølgelig. Melchior, min snart 15 år gamle superhannkatt strekker seg bedagelig ved siden av meg og har ikke tenkt å stå opp med det aller første.
Stort mer er vel ikke å si om den saken. Anna enn god helg, enn så lenge! Og mjau.
Me siglar ikkje same havet
Endå det ser slik ut.
Grovt timber og jarn på dekk,
sand og sement i romet,
djupt ligg eg, seint sig eg, stampar i
broddsjø,
uler i skodde.
Du siglar ein papirbåt,
og draumen ber det blå seglet,
so linn er vinden, so var er bylgja.
Olav H. Hauge
Det er alltid mektig å møte storhavet - som her utafor Nyksund, der vi jobba med opptak sist uke. Mer om stedet, som er et gjennoppbygd fiskevær, kan du finne her. Skulle gjerne hatt et hus der ute på yttersida av Vesterålen. Jeg er nok ikke den eneste som drømmer om det.
Bildet derfra minner meg om Olav H. Hauge sitt kanskje mest kjente dikt, "Det er den draumen"
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um
Diktet har fulgt meg i mange år. Det står i samlinga Dropar i austavind. Morsomt er det å lese om det også, fant en omtale på nettet som jeg gjerne deler, selv om dikt som dette kanskje burde få stå for seg sjøl:
Når det gjelder Dropar i austavind må også Einar Økland få komme til orde:
Dette var den boka unge poetar jubla over, ikkje berre den hausten, men fleire år etter. Boka som endar med eit dikt som nærmast er psykedelisk, som kunne vore sunge av Beatles, som fanga stemninga hos unge såvel som hos modne utan å vite om det sjølv, eit dikt skrive som i trance, med attlatne augo:
"Det er den draumen". (Bergens Tidende 25/5-1994.)
Kanskje minner Nyksund mest av alt om en våg jeg ikke har visst om? Fint er det i hvert fall. Og mer om Olav H Hauge finner du her.
Innlegg
