DET VANLIGE ER KANSKJE IKKE SÅ VERST

"Det vanlige er kanskje ikke så verst. For noen er det selve drømmen". Det er ikke mine ord, men fint sagt. Jeg drikker morgenkaffe og siterer Kristopher Schau sitt referat fra rettsaken i Oslo Tinghus. Jeg hadde i og for seg lovet meg selv å ikke skrive om rettsaken her, men likte dette innlegget så godt at jeg like gjerne siterer. Det er en refleksjon jeg kjenner meg igjen i. Behovet for av å til å trekke seg tilbake, gjemme seg fordi man ikke klarer å være delaktig. Ikke klarer å ta inn over seg alt sammen, ikke skjønner hvordan familiene til alle disse flotte, unge menneskene klarer å være i det. Dag etter dag. Jeg prøver å legge inn en lenke til Morgenbladet, men får det ikke til akkurat nå. Men det han har skrevet ligger på Morgenbladet.no/forfatter/kristopher_Schau

DEILIGE KOKEBØKER. ORDFRONT SÅ DET HOLDER

Har malt en kjøkkenvegg. Har ryddet i kjøkkenhyllene. Igjen ble én meter kokebøker, resten går til Fretex. Kokebøker brukes mest som sengelektyre i mitt hus, og er til inspirasjon. Ellers er det vel bare kakeoppskriftene som følges fra punkt til punkt, resten av matlagingen er en prøve-og-smake-seg-fram affære. Sjelden jeg lager mat helt etter oppskriften, det må jeg innrømme.

Og i min rydde-og-kvitte-seg-med periode som den jeg er inne i for tida, er det greit å sende fra seg bøker man ikke bruker. Kanskje noen andre kan glede seg over dem?

De som står igjen er favorittene, noen av dem særdeles velbrukte. Innkjøpt under reiser rundt om i verden, eller gaver jeg har fått fordi jeg samla på kokebøker i mange år. Nå samler jeg ikke lenger, men innser at disse bøkene forteller en masse historier. Det er bøker jeg er virkelig glad i. Og én hyllemeter kokebøker, det må da være nok?