DESEMBER

Sist jeg skrev på denne bloggen, handla det om angst: Fear is the mind killer, skrev jeg. At angsten dreper sjelen. 

Nå har syriske styrker overtatt ledelsen i hjemlandet og Assad har flyktet til Russland og fått asyl der. Midt-Østen er enda mer destabilisert, men kanskje betyr dette en lettelse i den forferdelige situasjonen i Gaza, fordi israelske tropper må trekkes mot nord og sikre Golanhøyden. Hvem vet.

Vi var i Syria, Lene og jeg, i 2010 før krigen brøt ut - og jeg har nydelige krydderbilder fra markedet i Damaskus. Jeg føler meg hjemme i disse traktene, og maktesløs etter at Libanon og Beirut ble trukket inn i ny krig igjen i høst. Det var nok ikke uventet for libaneserne, og vi føler med dem. Sterkt. Alle vi kjenner der, har vært på flukt. Forstedene til Beirut er bombet, flyktningeleiren der vi jobba, Rashedieh, likeså. Helt jævlig. Og jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver dette på bloggen. Kanskje bare for å ha sagt det. At det står så jævlig dårlig til i verden.

Trump vant valget i US, man hadde et lønnlig håp om endring og sånn ble det ikke. Hvordan verden ser ut i 2025 er ikke lett å forutsi. Vi lever fortsatt på en trygg flekk av kloden, enn så lenge. Men det er vanskelig å være glad og trygg, vanskelig å glede seg over gode ting. Jula gjør det ikke lettere for sånne som meg.

Men jeg sender en del av manus inn til forlaget mitt, og håper å kunne avrunde Kiruna-prosjektet mitt neste år. Hvis det går i orden, er det en god ting, noe å glede seg over. Samtidig vil jeg ikke slippe det, tror jeg - for det har vært en kontinuitet i livet mitt gjennom så mange år. Og jeg tror det er viktig å ha noe stabilt å forholde seg til når verden ser ut som den gjør. 

Det ligger ute to blogger om jobben jeg har gjort i løpet av årene med Kiruna og en akse av jern. Jeg må lese dem begge igjen, og kanskje legge inn litt nytt også der. Så går det mot jul og jeg tenner ei lyslenke hver morgen når jeg våknet. På forunderlig vis kjennes det godt, selv om jeg også har investert i en gassovn til leiligheten som del av min private beredskap. Det er urolige tider. Og vi kan miste strømmen her hjemme. Et i-landsproblem, kanskje - men man må dessverre beskytte seg og sine. Og det blir fort kaldt i leiligheter uten vedfyring hvis strømmen blir borte.

Nå har jeg delt noen bekymringer denne tirsdags morgen i desember 2024. Men vil ikke la angsten overta. For angsten dreper den klare tanken, og den må vi beholde. Det er viktig i tider som disse.