tirsdag 12. april 2022

TING TAR TID

Ting tar tid. Tjue års innsats i styreverv i Nordnorsk forfatterlag har gitt meg et æresmedlemsskap. Det føles veldig fint. Samtidig kjenner jeg på all tida som tikker og går, som brukes til ingenting, og ser hvor lite som blir gjort, egentlig. Jeg kjenner at det å rydde huset her hjemme tar uendelig med tid, og lite skjer. Det oppleves som at jeg er blitt doven og uendelig lat etter å ha pensjonert meg, som om ingen ting spiller noen rolle lenger.

Likevel er jeg mer enn noen gang klar over, at vi bare har fått et tilmålt stykke tid her på jorda. Hva er det vi gjør som er viktig, og hva er det som er bortkastet? Å samle på ting er et stykke trygghet, tror jeg. Å kvitte seg med dem, skaper mange gode minner, samtidig som jeg ser at jeg ikke trenger så mye lenger. Og prosessen gjør meg oppgitt, av og til desperat.

- Har du alt som er i butikken, du farmor? Spurte Jesper, barnebarnet og kikket i samle-skuffen på kjøkkenet der det er sølvbestikk til festbruk, men også spisepinner, kakeformer, strikk og tape og alt mulig rart. 

Jeg lo og sa ja, jeg har nok det meste. Det føles sånn.

Jeg er blitt mer klar over alle disse tingene, nå som jeg har fått mer tid til å tenke over det, samtidig som jeg rydder og sorterer. Og prøver å kaste. Men flink er jeg ikke. Minnene er manifestert i det konkrete, i tingene. Noen minimalist blir jeg aldri. Men en del av det er det godt å bli kvitt. Det er det. Så jeg holder på. 

Snart er det påske, og etter det skal jeg ha en kontainer til å kaste ting i. Da går det nok endel gamle hyller, hagemøbler og rot fra kjelleren - samtidig som jeg tømmer kasser med diverse som bare står der. Men det er en fordel med å spare på saker: I år fylte jeg fire påskeegg med snop, egg som var gjenbrukt fra i fjor. Og snopet var nokså sunt også - tørkede epler, små saltstenger og kjeks med sjokoladefyll, ikke så mye gummigodt og fargetilsetninger som det butikkene bugner av. Litt kjedelig farmor, altså. Ikke fancy. Og påskeegg som ble brukt på nytt, ikke bare kastet. Så noe godt kommer ut av å spare på ting, kanskje? Litt? Selv om de bare koster 15 kroner på Nille og jeg ikke tror at søppelbergene blir noe særlig mindre av den grunn. Sukk.



søndag 3. april 2022

VAKRE KLÆR

Jeg rydder i hyller og klesskap og ser på noen av mine klær som egentlig er for lite brukt. Har hengt dem utenpå skapet og vurderer dem når jeg våkner. Det er vår, og alle ting kan tas i bruk på nytt nå. 

Det går mest i fargene svart, hvitt, grått og beige, ser jeg. 

Om to-tre måneder er det sommer og alt dette kan bli brukt igjen. Vinteren her nord inviterer verken til kjoler eller lette bluser. Men det er vakre klær som fortjener å bli brukt. 


Jeg kjenner mer enn noen gang at jeg skal ta i bruk alt det jeg eier, ta i bruk dagene bedre, leve mer intenst. Det er en viktig og nyttig avgjørelse for dagen i dag. Amen.

lørdag 26. mars 2022

OM Å BLI ELDRE

 Gammelt ektepar: 

-Har du vært i byen i dag? 

-Nei jeg har vært i byen. 

-Åh, jeg trodde du hadde vært i byen i dag



Hvorfor ler jeg så hjertelig? Det er noe så pre-senilt over teksten, noe tragisk, men samtidig sånn at man må flire. Er det sånn vi alle blir etter hvert? 


Jeg føler meg gammel, men håper at det skal gå over, en dag. Jeg tror, store deler av tida, at jeg skal trene og slanke meg yngre og sprekere, ta igjen det forsømte. Det er et fint håp, men samtidig kanskje helt idiotisk. Men som med alt anna håp - vel verdt å ta vare på. 


torsdag 24. mars 2022

24. MARS

Det er en måned sia det ble krig i Europa. Det føles meningsløst, mer enn noe, og er sånn at man ikke klarer å ta det inn. Jeg dro med Human-Etisk Forbund til Harstad sist helg, det var fint midt i elendigheten. Noe annet å tenke på. Vi dro til Trondenes søndagen og fikk omvisning i museet der ute, en fortelling om livet i perioden fra vikingetid fram til 1200-tallet. Det var fint. 

Jeg kjenner at jeg ikke egentlig klarer å forholde meg til krigen og galskapen. Vil bort, vil til varmen, vil på ferie. Vil ikke være her. Å lære om lin og farging av garn og korndyrking for 800 år siden, var sånn sett bare deilig. Og meningsfyllt.


søndag 20. februar 2022

MEHREN

Stein Mehren og hans dikt var en sterk fascinasjon da jeg var i slutten av gymnastida. Vi skrev en skoleoppgave om han, og finleste diktene fra hans tidlige diktsamlinger. Jeg rydder huset, og fant et kort med dette diktet som jeg fikk da jeg fylte 40. Så det er skrevet lenge etter 1972 da vi elsket han, klassevenninne Bente og jeg.

I utganspunktet ser han en båt fare forbi på fjorden. Kanskje ser han også skyggen under båten, eller kanskje er det bare en tankekonstruksjon, en fantasi. Det slår meg at han lager fantastiske bilder, og formulerer noe om forholdet mellom ord og tanke som fortsatt er interessant å lese. 

Kanskje særlig når man rydder for å tømme huset og reflekterer over livet sitt, som det har vært.


Et bilde

vi smir våre tanker i ord

man tanken er ikke ord. og jeg må

tenke på en skygge som jager 

under en båt i stor fart


og i dette bildet vet jeg ikke

om det er tanken som aldri når igjen

ordene, eller om det er ordene

som aldri innhenter tanken


men av og til opplever jeg

at jeg får et glimt av mitt eget liv

som når en båtskygge ett sekund

treffer sanden på sjøbunnen


og fanget, inne i dette bildet

er jeg plutselig gnistrende våken

som om jeg ligger under vann og ser

skyggen av en båt fare over meg


Stein Mehren

fra Nattsol 1992

lørdag 12. februar 2022

DET SNØR, TIDDELIBOM


Det er i hvert fall blitt mye, mye lysere enn det var for to måneder siden. Ingen tvil om det! Men i dag har ikke brøytebilen vært her, så det ble ekstra fine spor i snøen etter turen ned oppkjørselen.

mandag 7. februar 2022

ORDENE ER VIKTIGE

Damer-med-sans-for-god-mat-gruppen min, møttes i går etter lang tids covid-opphold. Ingen kan klage på maten vi tilbereder i lag. Men ordene og samtalen og ikke minst latteren er vel så viktig. 

Jeg er den eneste pensjonisten. Det er fint å ha yngre venninner. Jeg setter stor pris på dem, vi har møttes i mange år nå, og vi er superforskjellige som typer. Men vi setter stor pris på å lage god mat sammen. Spise den, og snakke om alt vi har på hjertet og det som opptar oss. I går snakket vi mye om døden, om ritualene  rundt og hva vi tenker om egen bortgang. Alvorlig nok, men likevel i lette vendinger. Det er et viktig tema som folk ofte er redd for. Derfor ble dette en særlig fin kveld.

Her tilberedes salat og mango til koldtbordet, siden ble det både torsketunger, kylling, sinnsykt god foccacia og ostekake. Man klager ikke over sånne venner. De er virkelig gode å ha.

søndag 6. februar 2022

KARN EVIL 9

Jeg hører på gamle musikkhelter, Emerson, Lake & Palmer, også kalt bare ELP. Det som opptar meg nå er teksten og musikken på Karn Evil 9 fra den gamle LP’en min “Brain Salad Surgery” som jeg hørte mye på i de dager, vi snakker om tidlig 70-tall. 

LP’en ble gitt ut i 1973, altså snart femti år siden. Lenke til hele låten på youtube ligger her. 


Karn Evil 9 1st Impression Part 1

Cold and misty morning, I heard a warning borne in the air

About an age of power no one had an hour to spare,

Where the seeds have withered, silent children shivered, in the cold

Now their faces captured in the lenses of the jackals for gold.

I'll be there

I'll be there

I will be there.


Suffering in silence, they've all been betrayed.

They hurt them and they beat them, in a terrible way.

Praying for survival at the end of the day.

There is no compassion for those who stay.

I'll be there

I'll be there

I will be there


There must be someone who can set them free:

To take thier sorrow from this odysey

To help the helpless and the refugee

To protect what's left of humanity.

Can't you see

Can't you see

Can't you see.


I'll be there

I'll be there

I will be there;

To heal their sorrow

To beg and borrow

Fight tomorrow.


Og så overgangen til del to som er selve karnevalet, som man mener Karn Evil hentyder til. Her endrer musikken karakter og dette er kanskje den mest kjente delen av stykket, i hvert fall begynnelsen av det. 


Step inside! Hello! We've a most amazing show

You'll enjoy it all we know

Step inside! Step inside!


We've got thrills and shocks, supersonic fighting cocks.

Leave your hammers at the box

Come inside! Come inside!

Roll up! Roll up! Roll up!

See the show!


Left behind the bars, rows of Bishop's heads in jars

and a bomb inside a car

Spectacular! Spectacular!


If you follow me there's a speciality

some tears for you to see

Misery, misery,

Roll up! Roll up! Roll up!

See the show!


Next upon the bill in our House of Vaudeville

We've a stripper in a till

What a thrill! What a thrill!

And not content with that, with our hands behind our backs,

We pull Jesus from a hat,

Get into that! Get into that!

Roll up! Roll up! Roll up!

See the show!


***

Så kommer siste del av dette episke mesterverket, Karn Evil 9, skrevet av musiker Keith Emerson, vokalist Greg Lake og kanskje mest av alt tekst av poet og dikter Peter Sinfield som i årene før også skrev tekst for gruppa King Crimson.

Man alone, born of stone,
Will stamp the dust of time
His hands strike the flame of his soul;
Ties a rope to a tree and hangs the Universe
Until the winds of laughter blows cold.

Fear that rattles in men's ears
And rears its hideous head
Dread ... Death ... in the wind ...

Man of steel pray and kneel
With fever's blazing torch
Thrust in the face of the night;

Draws a blade of compassion
Kissed by countless Kings
Whose jewelled trumpet words blind his sight.

Walls that no man thought would fall
The altars of the just
Crushed ... Dust ... in the wind ...

No man yields who flies in my ship
DANGER!
Let the bridge computer speak
STRANGER!

LOAD YOUR PROGRAM. I AM YOURSELF.

No computer stands in my way
Only blood can cancel my pain
Guardians of a new clear dawn
Let the maps of war be drawn.

Rejoice! Glory is ours!
Our young men have not died in vain,
Their graves need no flowers
The tapes have recorded their names.

I am all there is
NEGATIVE! PRIMITIVE! LIMITED! I LET YOU LIVE!

But I gave you life

WHAT ELSE COULD YOU DO?

To do what was right

I'M PERFECT! ARE YOU?

Lenke til hele teksten ligger her. Ikke rart man var fascinert, den gangen i min grønne ungdom, tenker jeg i dag. Dette er kolosalt, både som musikk-epos og tekstlig.

https://genius.com/Emerson-lake-and-palmer-karn-evil-9-lyrics

Og så rosinen i pølsa til slutt: 

Vil du gjennom hele dette pompøse verket sammen med noen som kommenterer både tekst og musikk ved siden av en fet logg av kommentarer som ligger i direkte-chat’en, finner du en lenke til amerikanske Doug Helvering her: 

https://youtu.be/aqQzet8pYeM  Det er faktisk å anbefale, for dette er et stort og i perioder et nokså heavy stykke musikk, som han legger mange gode, reflekterte og morsomme kommentarer til. Chat-en er også morsom å lese biter av…. vel bekomme!

lørdag 5. februar 2022

TANKESPINN

Hver dag uten å gå på jobb, må på et vis fylles. Det har ikke vært vanskelig. Hele huset mitt skriker etter opprydding, støvsuging, vask og vedlikehold.

Jeg har hentet en teppevaskemaskin fra Teknisk service og støvsuget alle gulvtepper og befridd dem for kattehår. Jeg maler, jeg leser, jeg rydder i bokser og papirhauger, minner og bilder. Jeg kjører til Remiks med tomme esker og gamle malingsbokser. Det har vært jul, nyttår og filmfestival. Jeg går av og til på tur.

Jeg ser på tv og leser nyheter på nett. Jeg er også innom Facebook flere ganger i døgnet. Av de ting jeg har tatt meg tid til, er å lese mer om ting jeg interesserer meg for eller blir nysgjerrig på. I den siste tida har det vært om Edo perioden i Japan, om nyere motetrender blant Han-kineserne i det moderne Kina og om filosofien til Gurdijeff som påvirket Vest-Europa gjennom industriherren Bennet og hadde forgreininger til USA med et senter for opplyst undervisning i West Virginia dit musikeren Robert Fripp dro for å undevise. 

Jeg fant et interessant innlegg om dette, som tok lang tid å lese. Og jeg gjorde det grundig, med liten skrift på nett.

Men Robert Fripp har interessert meg, for lenge sia - helt fra han gjorde en innspilling av låten “Here comes the flood”, som var mye bedre og enklere enn den som min favoritt Peter Gabriel gjorde på en av mine gamle LP’er. Den har en urovekkende tekst som til og med den gang gjorde inntrykk på meg og i dag er mer enn aktuell.

Så jeg graver i minner. 

Fripp startet bandet King Crimson, med det legendariske albumet “In the Court of the Crimson King”. Altså en del av min ungdom. Han jobbet sammen med Greg Lake som siden ble Lake i ELP, en av mine favorittgrupper. Han jobbet også med Brian Eno, leser jeg nå, - og produserte for David Bowie, så her er det en gruppe med interaksjon mellom seg som er interessant å lese om, etter så mange år. 

Så det gjør jeg nå, femti år seinere. Det virkelig interessante er at Klassekampen nevnte forfatteren Katherine Mansfield som død for hundre år siden, i gårsdagens avis. Tilfeldigvis. 

Men spesielt: Hun døde på Gurijeff sitt sted utenfor Paris. Hvorfor dukker disse tingene opp akkurat nå, samtidig? Jeg syns nesten det ble litt rart, etter at jeg hadde lest artikkelen om Robert Fripps sære undervisning, preget av Gurdijeffs spesielle måte å behandle folk på. Dagen før. 

Hva er sammenhengen i dette? Det er ingen, annet enn det som frie assosiasjoner og god tid leder meg til. Og der er jeg altså nå. Og det er på mange måter et godt sted å få lov å være i. Omsider.

Her er ett av de gamle minnene fra den gang man druknet i musikk, virkelig levde i den, med den og av den. King Crimson.


Litt mer om denne merkelige filosofens påvirkning på folk og musikere i den nyere rockens tidsalder, her.

torsdag 27. januar 2022

VINTERBILDER



Kunstner Inghild Karlsen sine flotte figurer hviler i snøen utenfor Hålogaland teater under filmfestivalen i Tromsø 2022


Oslobesøk av Kirsten, her på besøk hos Bryggejentene i Ersfjorden med snøvær, kanelboller og kaffe


Første glimt av sola etter mørketid i nord, tatt fra Gunnors fine leilighet på byens tak


På vei ut til filmvisning under TIFF, Tromsø internasjonale filmfestival. Hatt er flott!


Trivelig på kjøkkenbordet med litt lys midt på vinteren. Når jeg ikke har besøk, prøver jeg å male litt for å trene opp oppservasjonsevnen - pluss at jeg liker det og har savnet å male i mange travle år


Trivelig besøk av Floortje som var innom både før og etter TIFF-uka. I mellomtida gikk hun en ukeslang skitur i Nord-Finland. Imponerende innsats i januarmørket, selv for en Arktisk Guide, syns jeg


Hjertevenn og plageånd, særlig når han vil ligge oppå nettbrettet i senga under morgenkosen. Tigergutt er en god kattegutt


Tromsø uten brodder er en farlig by


Årlig filmfestival i Tromsø er en glede å se fram til. Beste film i år var Almodavar sin “Paralelle mødre” og den norske “Verdens verste menneske”. Fine filmopplevelser begge to