Jeg har faktisk kjøpefritt år. Ja, jeg har det. Sjekk det nyttårsforsettet, da vel! Nå har det gått fire måneder. Og det funker greit. Jeg har klart det nesten helt prikkfritt. Men med noen prikker, selvfølgelig. Ingen er perfekt.
Største utskeielse i år er et bilde, malt av ei venninne av meg. Kjøpte det da jeg var på besøk i atelieret hennes i vinter. Ikke det du ser her, men stilen ligner. Angrer ikke kjøpet. Det skjønner du sikkert.
Har ikke kjøpt nye klær, - vel, et par strech undertrøyer, det har jeg. Ikke krise. Ett par jeans: Faktisk nødvendig når livmålet øker. Ellers tar jeg i bruk klær som henger der, uavhengig av motelunene. Når jeg sjekker ukebladene som jeg for tida arver hos naboen, står det ofte: Dette bare må du ha. Men jeg må ikke. Det er faktisk deilig.
Har jeg flere erkjennelser eller bekjennelser? Ikke som jeg kommer på. Jo, jeg har kjøpt ei rye til sokkelen i kjelleren og må kanskje kjøpe en sengebunn til en madrass. Men dette er liksom ikke forbruksvarer, så egentlig syns jeg at jeg er ganske flink. Ikke er det så vanskelig heller. Selv om det rykker litt i kjøpegenet på taxfree-shop'en på Gardermoen i det jeg passerer! Og jeg vokter meg vel for kjøpesentrene! Der står forbrukerfristelsene i kø! Men jeg vet jo at hvis jeg går hjem, har jeg i grunnen alt jeg trenger. Vil du inspireres ytterligere, så sjekk den svenske kjøpstoppbloggen på notbying.blogspot.com.
Og noen husker kanskje at jeg furtet litt over kjøpestoppen i januar, allerede? En dag like etter, hadde en av mine gode venninner hengt en pose med 7-8 halvfulle neglelakkflasker på døra mi i solidaritet med de neglelakkløse. Da lo jeg godt. Så nå går jeg med nylakkede tær, og arveneglelakk. Er det ikke litt morsomt, da?
I tillegg er det mai måned og det begynner så smått å spire både ute og inne. Mange grunner til å være glad, med andre ord. Og det er jeg faktisk. Akkurat i dag.
Innlegg
