Det er gått ett år siden jeg blogget. Ett av de travleste. Selge hus, tømme og flytte har tatt mesteparten av tida, en del freelance-jobber med tekst, debatter og bokbad har vært fine avvekslinger. Nå er jeg plassert på kontor i sentrum av byen og bosatt på Solneset på vestsida av Tromsøya, som jeg personlig betrakter som landet.
Dagene flyr. Jeg er blitt medlem av pensjonistforeningen på universitetet - de inviterte meg til forelesning i Kiruna i vår, og mente jeg burde bli medlem hos dem siden jeg både har studert og jobbet på universitetet i flere perioder. Mandager går jeg på bridgekurs, og så fremt jeg husker det, melder jeg meg på Senioruniversitetet i Rødbanken som har forelesninger hver onsdag klokka elleve.
Det er høst 2023, og trass i ei uke på Svalbard i september på litteraturfestival, og ei uke i Kroatia med deilige varmegrader, er jeg ikke forberedt på vinter ennå. Snøen har falt, vinterdekkene er på bilen, men jeg gruer til den kalde, fine tida - som Jokke kalte den.
I Midt-Østen raser den mest grusomme krigen av dem alle mellom Israel og Hamas i Gaza, det er sånn at man våkner om natta med mareritt. Det er maktesløsheten mest av alt som rår, det er så rått det som skjer at man nesten ikke klarer å tenke på det. Jeg har venner på alle sider, men tenker at befolkningen på Gaza med en million barn, burde vært spart for dette. Det samme gjelder Israel som ble så blodig angrepet denne måneden, det er så ødeleggende det hele - har vart så lenge. Man vet ikke hva man skal si eller gjøre. I kveld går jeg for å høre på tidligere Midt-Østen korrespondent i NRK, Odd Karsten Tveit, som skal snakke om Palestina, men først spiser vi på Yalla Habibi som er nyåpnet palestinsk restaurant i byen.
Se, der fikk jeg oppdatert bloggen etter ett år! Nå gjelder det bare å holde det gående.
Innlegg
