INGA

Nå vil jeg skrive litt om Inga som jeg møtte i Beirut i påsken. Inga kommer fra Norge, og har tidligere vært ungdomsarbeider i den palestinske flyktningerleiren Rashedieh i sør-Libanon. Hun er en ildsjel. En ildsjel i ordets virkelige betyding.

Én ting står i hodet på Inga, det er å gjøre noe for ungdommen i Rashedieh. Derfor har hun, sammen med to andre ildsjeler i leiren, bestemt seg for å bygge et ungdomssenter som skal hele Al-Jalil. 

Alt skal på plass - stedet, pengene, juridiske avtaler, for-arbeid, bygging og åpning i løpet av 5 år, sier hun. Dette står i hodet på Inga, natt og dag. Og hun kommer til å lykkes. De palesinske ungdommene trenger et sted å møtes, drive sport og ha samvær - skape et håp og ei framtid.

Inga kjenner Rashedieh fra tida da hun jobba der, og er fortsatt nært knytta til palestinske Amira og hennes hus, som har rommet så mange norske ungdoms- og hjelpearbeidere opp gjennom årene. Så mange at huset har fått et lite skilt med tittelen den norske ambassaden.

Under besøket i påsken, ler vi alle av skiltet, spøker med det - men det rommer en stor og viktig erkjennelse: 

Her har mange lagt ned arbeid for å skape håp og levedyktige kår blant flyktninger som ikke har store framtidsutsikter. Og det er ingen tvil om at ungdom i flyktningeleire trenger oppmuntring og steder for å utvikle sine talenter.

 

Derfor jobbet Inga uavlatelig, selv om andre tok påskeferie. Det skal bygges et senter, og du og jeg er invitert til å bidra: Du kan kontakte Inga på mailen hennes, i.kvarekvaal@al-jalil.com Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen eller sjekke nettsida til al-Jalil som etter hvert blir oppdatert med nyheter.

Inga er en ung, vestlandsk ildsjel. Hun er én av de menneskene jeg husker fra påsken 2010. Da lærte jeg at det bor en halv million flyktninger bare i Libanon. Og at vi ikke må glemme det. Kartet under er henta fra UNWRA sine nettsider. Og selv om det er situasjonen i Gaza som kanskje mest av alt påkaller vår oppmerksomhet i disse dager, må vi ikke glemme at det finns flyktninger i mange av nabolandene i midt-Østen.

Jeg trenger i hver fall en jevnlig påminnelse om at noe må gjøres. Derfor var det veldig fint å møte Inga.

DE SJU SKJULTE

Jeg ble bedt om å avsløre sju hemmeligheter da jeg vant en bloggpris. Hemmeligheter?

Jeg har grunnet litt over det. Alle 'vet' noe om hverandre. Mediamennesker er trolig merka med andres oppfatninger. Så hva er hemmelig, og hvorfor? Har prøvd å finne sju ting. Dette er jo tross alt en morsom greie, hvis viktigste hensikt er å få folk til å lese andres blogger og dermed utvide sin horisont, få nye perspektiver, få andre blikk på livet enn de som massemedia forteller om.

Sju hemmeligheter om meg blir dermed disse:

at jeg gjerne ville vært fulltids forfatter og bare skrevet
at jeg ønsker meg en vinterhage med glassvegger og springvann
at jeg burde blitt gartner og sannsynligvis ville elsket det
at jeg har lyst å dra til Taos i New Mexico og møte forfatter Natalie Goldberg
at jeg ønsker meg ett skrivested på Kreta, og ett i Kerala i sør-India
at jeg har lyst å starte vegetarisk bok-kafé i Tromsø
at jeg ønsker jeg var "rølpete, radikal, utfordrende, nærgående, frekk, småpornografisk, blasfemisk og hipp".

Alt i det siste sitatet ønska Helge Øgrim én gang om Dagbladet - og jeg syns det er en spenstig omtale!

At jeg er en dagdrømmer, har lyst å reise til Venezuela, Costa Rica og Mexico - samt at jeg er på jakt etter en rik, morsom, intelligent, vennlig, inspirerende og vakker mann, er vel ikke å betrakte som noen store hemmeligheter. He, he.

SJU BLOGGERE. SJU HEMMELIGHETER

Forutsetning får å få en bloggpris er at man priser sju andre bloggere man liker.

Her er mine, og de strekker seg fra min Svalbardheltinne Linda i Mushamna/Ny-Ålesund, via skarpsynte film- og kulturblogger Bharfot i Oslo og vårløken Hanne, Harstad-studine med småjobber på Rockefeller, til forfatterkollega Irene på En lys veranda i Ersfjordbotn utenfor Tromsø, der det alltid er fine tanker og spesielle bilder å meditere over. 

Jeg plusser på med Ingvild Wedaa Tennfjords interessante journalistblogg og Kiviks Lilla Råa - en svensk mat-, familie- og kaféblogg som driver med raw food. Veldig spennende.

Og så selvfølgelig fr.martinsen - alltid tilstedeværende, meningsfylte, ironiske og morsomme Martinsen med stadig nye innfall der man f.eks kan dele tanker på nettet under Dagsnytt 18 - sendingene. Martinsen er kul og skriver også jevnlig i fagbladet Journalisten. 

Jeg har flere, også utafor Norge - men disse sju gir nok et bredt bilde av mine interesser, både politisk, litterært og journalistisk. Og selvfølgelig: Med de svenske bloggerne også et blikk mot kosthold, der jeg jo driver i bransjen med egen matfront. Men disse er samtlige damer og bloggere med spennvidde og løft. Anbefales på det varmeste!

Mine sju hemmeligheter grugger jeg ennå på. De kommer, de kommer. Ellers får jeg jo ikke beholde prisen! Men hvilke av dem tåler avsløring?

FÅTT BLOGGPRIS. ER SÅ GLAD

Jeg har fått en bloggpris av bloggeren på MITT SNITT: Et fristed og er selvfølgelig både litt rørt og føler meg ganske beæret.

Deler denne prisen med seks andre, blant anna Aina Basso og Jakob Arvola, så jeg er i godt selskap. Skal etter hvert gi prisen videre til sju bloggere jeg liker og samtidig dele sju - 7 hemmeligheter om meg sjøl. Så da har jeg litt å grunne på i dag. 

Takk for prisen fra Gunhild Ecklund som beskriver seg som mamma, kjæreste, venninne, datter, søster og på den andre siden: historiker, forsker-i-permisjon, frilansjournalist, skribent og stunt-poet. Hyggelig påskjønnelse, Gunhild!