Jeg er lav på energi for tida. Men lørdag gikk jeg på marked på Prostneset, selv om jeg er i mot overdreven julehandel og overdrevet salg og kommersialisering. Jeg kjøpte afrikansk-designede brett, fire stykker, av Nora som produserer dem selv med afrikansk batikk fra Gambia og et svensk firma som belegger brettene med plast over batikken. Veldig kule. Nydelige å se på. Bra gaver.
Så kjøpte jeg et svart glitter-skjørt fra Kristine i K-skjørt som hun skal justere vidden på. Jeg er blitt så stor rundt livet. Jeg spiser og sover når det er vinter. Det er en skummel utvikling som forverres fra år til år.
Men så flytta jeg bilen til tunell-parkeringa og gikk ned på Perspektivet museum. Det var opplesning av Mikael Niemi og fotoutstilling om læstadianerne i Nord- Sverige. Fotoutstilling av Nina Varumo, I väntan på himmelriket.
Alt sammen veldig fint å lytte til, se på og et fint rom å være i. Jeg følte meg rolig og fornøyd og ble veldig glad over en prat med gammel kollega Erling og siden Mikael Niemi, som jeg roste for hans forestillinger på vintermarkedet i Jokkmokk for herrens mange år siden. Fortalte at jeg kjente forfatter Hans Anderson og dro dit til markedet på grunn av referanser fra han.
Jeg ble faktisk veldig glad over å ha dratt til byen, handlet, snakket med Mikael og med alle de andre, en god følelse. Jeg er på noe vis knytta til dette landskapet i Nord-Sverige siden faren min kom derfra og fordi jeg har reist mye i områdene der nord, både i Tornedalen, til Kiruna og Luleå, til Saltoluokta fjellstue og til Jokkmokk og markedet der. Til minne om Hans Anderson legger jeg ved et bilde av boka.
Innlegg
