STOP ALL THE CLOCKS

Ordfront forfaller, som meg - inn i matvaner og uvesentligheter.
Så jeg legger inn et nyttårsdikt - noe om å miste, noe om det som ikke ble, - om noe som bærer en sorg i seg.

Hentet fra Consolatio av W.H. Auden. For alle som behøver trøst i begynnelsen av et nytt ti-år. Fra "Twelve Songs. Et stykke som kalles: Stop all the clocks.

Og lurer du på hvor jeg har funnet Auden, så er det på konsert med Tord Gustavsen, en av landets desidert mest spennende musikere i dette årtusenet. Men så til den triste poesien:

IX

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crêpe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last forever: I was wrong. 

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood;
For nothing now can ever come to any good.

NYTT-ÅRS-FOR-SETT

Jeg o-r-k-e-r ikke mange nyttårsforsetter. Men jeg skal spise mer vegetarmat og mindre kjøtt i året som kommer. Av klimagrunner, helseårsaker - og fordi det er godt.

Dagens tallerken:

Grønne linser kokt med hvitløk og fersk ingefær, - blomkål og lettrømme has gryta i mot slutten, smakes til med salt og chilli. Serveres med stekt ris, en bit rå blomkål, litt agurk, tomatpasta, en skive sitron og jalapeno-pepper. Du glemmer all higen etter julemat og kjøttdiett når det brenner varmt inne i øregangen og den gode smaken brer seg i munnhulen. Wow, det er godt. Enkelt. Og sunt. Tre ting i ett, som kinderegg.

Fersk ingefær og hvitløk er avhengighetsskapende, og vanvittig gode råvarer som løfter hva det skal være inn i en ny dimensjon. All vegetarmat med indisk påvirkning smaker godt med nanbrød. Oppskriften finner du her.

Jeg lager en passe loffporsjon med yoghurt i deigen, kjevler i en runding, deler i fire avlange brød og bruker varm ovn. Legger dem i bunke med håndduk over når de er stekt og pensler ofte med en god hvitløkolje, hjemmelaget helst, før jeg steker.

Nanbrød kan varmes opp igjen og er perfekt følge til alt av linser og sausete mat som samles opp med ei hånd inne i brødet og nytes. Ha et godt år. Og velbekomme.

p.s. Bikkja fikk resten av kjøttdeigen, kattene en boks tunfisk. Så helt vegetarisk blir vi nok ikke i 2010. Knapt nok i 2011 heller.

GODT NYTT ÅR. TJUETUSEN OG TI

LANGSOM TID

Romjula har gjort sitt inntog, den minner meg på mange måter om ammetåke. Jeg går rundt i min egen verden og tenker tåketanker.

Alt faller ned på et nullnivå der mobilen holder kjeft, gmailen bare registrerer et par treff på facebook og det ikke finns ferske aviser. Jeg gransker førjulsnummerene grundig før jeg fyrer opp i peisen med dem og noen gamle melkekartonger. Jeg fyller på med ny bjørkeved, nyter synet av flammene bak den sotete peisruta, ser et ukjent antall episoder av den gamle mafiaserien Sopranos og gjør ellers ingenting. Drikker uante kopper kaffe, varmer noen rundstykker, mater kattene, spiser restemat.

Jeg registrerer at det er lyst midt på dagen, men kommer meg ikke inn i overtrekksbukser og anorakk før det mørkner igjen. For å gå hundeløypa. Det er stille overalt. I lysløypa treffer jeg noen barn med akebrett, ett par hundeeiere og noen par som går søndagstur. Jeg snakker ikke med noen, anna enn bikkja. Jeg har gått inn i langsom tid, noen kaller det sjeletid - og håper at det skal komme noe godt og fruktbart ut av stillheten. Noen nye, revolusjonære tanker - en fersk innsikt, en idé. Men inntil videre er det bare helt tomt. Ammetåketomt.

Jeg ser på nettet at romjula er ei tid der mange familier går i oppløsning og at konfliktene topper seg når man skal bruke tid sammen.

Det skjønner jeg. For når det plutselig ikke skjer noe og alle ikke må springe hver til sitt hele tida, må man plutselig forholde seg. Ikke bare til hverandre, men også til vanskelige tanker som har en tendens til å poppe opp når man aller minst syns man trenger dem.

Forøvrig er jula ei vond til for alle dem som har problematiske familieforhold allerede. Dette skal jo være årets lykkeligste dager. Der forventningene om å få det man vil ha, er skrudd opp mot sitt høyeste. Og så tror mange at hvis de bare får det-og-det, ja da blir man lykkeligere. Men sånn er det jo ikke. Lykke kan ikke kjøpes.

Man kan heller ikke kjøpe seg vekk fra problemene, selv om hele samfunnet ser ut til å mene det, sånn rett før jul. Det er et reint helvete å bevege seg ute blant folk med smekkfulle handlevogner og enorme bæreposer fulle av julepynt og pakker. Vi har for mye penger og for mye fokus på forbruk. I år brukte nordmenn 45 milliarder kroner i julemåneden. Helt utrolig, syns jeg. Ikke rart at man må til familiemekling etterpå. Det er jo innlysende at vi er på ville veier.

Dessuten er jula forsoningens tid. Liksom. Hvis ting ikke ordner seg i jula, så må man i det minste late som. Det er heller ikke særlig sunt. Også her er forventningene store og støynivået for høyt.

I den saken jeg leste om skilsmisser i romjula, sier familieterapeuten at de voksne bør skjerpe i jula og late som ingenting - for barnas skyld. Jeg syns det der er noe stort tull. Skjerpe seg, ja, - men også ta seg tid til å snakke om ting, pirke i det vonde og sette lys på det. Tørre å åpne opp, i stedet for å dekke over og late som ingenting. Barn vet jo om de vanskelige tingene allerede. Hvis det er noen i verden som oppfatter og ser sånt, så er det nettopp unger.

Snakker om å ende ute i tåka: Egentlig skulle jeg ha blogga om begrepet bolig, etter å ha skrevet før jul om mat og om biff, bolig, bil og butikk som veier til et mer klimariktig liv.

Men greit nok: Kanskje handler dette egentlig om bolig, om det som skjer mellom husets fire vegger. Om å ta seg tid, å snakke sammen, om å finne ut av ting. Bruke dagene til å gruble over det som ikke er sånn som man ønsker seg. I stedet for å gå rundt å late som om alt er helt fantastisk.

Jeg legger problemstillinga frem for katta, han som vekker meg hver natt i 3-tida med ei infernalsk gauling.

- Kan vi snakke om det, sier jeg, for du er direkte plagsom. Han ruller seg sammel til ei kule på føttene mine, sukker tungt og sovner.

Ha ei fortsatt god romjul, alle sammen.