FLOORTJE SIN VAKRE FILM FRA TRÆNA

Har lasta inn en liten film som ble lagd under siste Trænafestival og som er både poetisk og nydelig. Tror at unge Floortje Zonneveld har sett øya og festivalen med vidåpne øyne og har opplevd den aller første kjærligheten til dette landskapet og de vanvittig vakre øyene. Filmen vitner om det. 

Sjøl sykla hun runt på Træna med filmkamera og tilleggsutstyr i skulderveska si og lange flagrende skjørt. En ganske usedvanlig ung filmskaper. En usedvanlig hyggelig og vennlig én. Med øye for detaljer.

Musikken under opptakene er blant anna henta fra musikerne Æ, alias Erling Ramskjell, og Stefan Sundstrøm fra opptak som jeg antar er gjort på Træna under festivalen sist sommer.

TRAENA

SUPER

Det er første februar i året 2011 og jeg drikker kaffe i senga før arbeidsdagen begynner. Jeg starter i dag å jobbe med barn- og ungdomsprogram i SUPER-reaksjonen her i Tromsø.

Det blir nye tider, jeg er er spent og gleder meg. Sola er tilbake, og mørketida så definitivt over her nord. Det blir innsats i programmet Dyrevenn fra nå av, sammen med litt annen programproduksjon av ymse slag. Men aller først kaffe!

VEDLIKEHOLD. FORANDRING

To snekkere reparerer taket mitt. De holder på nå, og jeg hører hvordan de klatrer i stillasjen og klamper over takbjelkene på loftet. Tonnevis av skifer er tatt ned og kontaineren som kom hit fredag, er full av gamle trematerialer. Nye lektere er lagt, oppå kommer tynne, glatte plater som skal slippe snøen i det øyeblikket den lander -

Ikke som før, da skiferen holdt fast på snøen til taket veide mangfoldige tonn. Og så kom gigantraset: Kadabom!!!! - og sammen med all snø og is kom noen skiferplater som definitivt ville tatt liv dersom noen befant seg under.

Altså måtte det gamle bort og det nye få rom. Reparere - og beholde den gamle skiferen til hagen, for å lage et større område som er skiferlagt der det har vokst gress, som jeg hater. 

Neida, gress er fint, men det er så mye av det på tomta at jeg har store planer for sommeren. Legge skifer i et svært område, bare brutt opp av fint anlagte bed til gressløk, peppermynte, dill og andre gode saker som måtte finne det for godt å vokse i vårt arktiske klima. Og salat og kål som kan hentes inn hver bidige dag. Fersk og usprøyta! 

Å, som jeg gleder meg til sommeren! Men det er lenge til. Se bare hvordan det ser ut her nå:

Og i dette snøkaoset jobber snekkerne, etter å ha måkket taket bart. Beundringsverdig!