MATFRONT

Jeg har gjort alvor av det, opprettet en ny blogg som jeg har kalt MATFRONT. I all hovedsak vegetarisk og etterhvert med mange linker til andre blogger hvor jeg finner gode oppskrifter på mat. 

Legger også inn linker til steder der du kan lese mer om matvarer og ernæring sånn at det skal være mulig å lære litt - men mest av alt til å bli inspirert. 

Ja, det er et nyttårsforsett å leve sunnere. Så vil det nå vise seg om jeg klarer det, smil.

SMART THINGS I SAID ON FACEBOOK

ET DIKT OM JORDENS GRØDE

I tråd med nyttårsforsetter om å leve langsomt og spise mer vegetarmat, deler jeg Inger Hagerup sitt dikt Ode til grønnsakene

Tungt belesset som seierherrer

kommer vi daglig hjem fra vår hage.

Kålhodenes grønne horder har vi gjort ende på,

skilt deres tykke hoder fra kroppen

med en skarp kniv og lagt dem i kasser.

Gulrøttenes blide viftepalmer rykket vi varsomt opp,

og vi har høstet tomatenes blodige soler.

Under frodige skoger av taggete blad

sprikte sylteagurkene som lubne barnefingrer.

Nå svømmer de i glasserte krukker

og skal gi våre ganer bitter sødme til vinteren.

Fra sukkerertenes sommerfuglblomster

sprang det ut buede vikingskip med bitte små perlerader

av skjold langs esingen,

(svakt kamuflert under ertebelgens spente hud).

De overvintrer nå i tykkmavete Norgesglass.

Blomkålens kjølige blomster, sirlig sammenpresset

som en frierbukett fra nittiårene,

blander seg med runde løk '

og ørsmå agurkbarn i picklesglasset.

Kålrabien veltet seg selv halvveis opp av jorda

i sin tjenesteiver og påtrengende vitaminrikdom.

Vi la den uten seremonier i kjellerens mørkeste krok,

der vi skal vite å finne den igjen

når dagene blir korte og svarte.

Men poteten, fruktbar som en kineser

fra hungerdikstriktene, henter vi i hundrer,

ja, tusener, opp fra vår hages jord.

For poteten, den barkete proletar i vår kjeller,

gjenoppstår hver dag gyllen og dampende  

som det trygge midtpunkt spekesilden og vannkaraflen

fylker seg om på vårt voksdukbedekte bord.

VEGETAR: ALL ENDRING TAR TID

Det fine med blogger, er at man treffer andre bloggere man faller for. Én av dem jeg leser, som har påvirka meg litt det siste året, er bloggeren En løk skreller seg selv som er vegan, altså med vegetarisk kosthold uten egg - og melkeprodukter.

Det hadde jeg aldri klart, - jeg er alt for glad i rømmesaus, lettmelk og gode oster.

Men meg om det. For én som har lyst til å leve i pakt med miljøet, er det ikke vanskelig å se at vårt kjøttforbruk i den rike del av verden krever for mye av kloden.

- Dette skrev jeg om i En vegetarisk kokebok, for 30 år sia (Gyldendal Fakkel 1978). Den gangen var jeg ung og idealistisk, og mente at oppdrett av dyr krevde for mye av proteinresurrsene på jorda. Det mener jeg fortsatt. Men det funka ikke å etterleve det i praksis.

I tillegg tror jeg at tidsknapphet og økonomisk effektivitet medfører lidelse for dyr og fugler som oppdrettes og slaktes med trange tidsmarginer og økonomisk vinning som mål. Jeg så nettopp en reportasje om tusenvis av kyllinger som knakk vingene under transport til slakteriet. Fikk veldig lite lyst på kylling etter det!

Vi burde heller livnære oss av sau, geit, elg, rein og ryper, sel og hval - flotte kilder til protein fra frittlevende dyr og fugler, - vi som bor i vårt kalde nord. Slaktefé som står inne året rundt på kraftfór, burhøner og deres kyllinger burde vi strengt tatt holde oss unna. Dette er vanskelig og viktig, - men jævlig ømtålig å snakke om. Og vanskelig å etterleve, syns jeg.

Men nå prøver jeg å legge om livsstilen, og det er mager trøst når løk-bloggeren fastslår at vi trenger seks-6 måneder, før ei endring har nedfelt seg som en trivialitet eller vane:

- for skal ting bli annerledes må du ofre seks måneder. det er så lang tid det tar å få inn nye vaner og gjøre dem til regelen. etter seks måneder slutter du å tenke på det som et styr og bare gjør det, for det er sånn det er.

men i seks måneder er de nye vanene fremdeles nye og skjøre og noe som må voktes vel og passes på.

Jeg tror pinadø hun har rett. Men jeg skal spise mer vegetarisk i året som kommer! Vurderer å opprette ei egen bloggside for tematikk omkring maten, sånn at ikke Ordfront skal bli oppblanda med alt for mange tema. Som om det ikke har vært sånn, ganske lenge, smil. 

Jeg er i hvert fall i gang. Og linkene til de to vegan-pyramidene fant jeg hos google her og der.

Helt til slutt fordi jeg fortsatt kaller bloggen ORDFRONT:

Grønnsaksspiservisa til Torbjørn Egner.

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen,

han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen.

Men den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter,

tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille

- han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen

og så lett i bena at han nesten ikke kan stå stille.

Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner

han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner.

Men den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter,

tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille

- han blir så snill mot dem han kjenner, og får mange gode venner,

og får like fine tenner som en krokodille.