GATA PÅ TOPPEN AV EN ÅS

Helg, hurra. Har begynt å lese nylig utkommet poesibok av indisk forfatter og det er spennende, særlig siden boka er oversatt av min gode venn, Lene. 

Her er coveret med ønske om god og sprek helg til alle spenstige, solglade, leseglade venner.

Boka blir med til Karlsøya, for denne helga er det Karlsøyfestival.  Hurra. Ut på tur er alltid deilig.

TAKK TIL ARE KALVØ

Han samla synspunkter fra venner og lagde denne fine oversikten som heter  
Ting vi liker ved dette samfunnet. 

Jeg liker saken hans så godt at jeg kopierer hele greia. Kos dere med hans morsomme oversikt. Mye smil og glede her. 

Vær så god, Are kalvø er min gjesteskribent i dag: 

Stemmeretten.
Den lange ferien.
At engasjement er lovlig og blir verdsett.
At bussjåførane helser med handa når dei møtest i kvar si køyreretning.
At det farligaste på hytta er hoggorm.
Velferdssamfunnet.
At det er ok å vere homo.
At 20-åringar kan komme inn på Stortinget.
At det finst ein organisasjon der du høyrer heime, nesten uansett kor sær du er.
Den nye jenta i klassen.
Turistar.
Kulturstøtte.
Frisk luft.
At det fungerer, stort sett.
Den kommande veka på yr.no.
At eg ein gong overhøyrde landets statsminister presentere seg slik på ein fest: «Hei, jeg heter Jens, jeg er broren til Camilla.»
At politiet vanligvis ikkje har våpen.
Den sosiale mobiliteten.
At dei gamle damene i vallokalet minner om dei som ein gong var eksamensvaktene våre, som om dei kjem frå same plass.
Den kurdiske herrefrisøren min.
Å ta ein utepils og sjå ein statsråd gå forbi i sine eigne tankar.
Pappapermisjon.
At stortingspresidenten er skogsarbeidar.
At ein av visepresidentane er t-banesjåfør frå Pakistan.
Den kommunale kinoen.
Godt vatn.
At det er lov å ha teite meiningar.
At eg ein gong møtte Gro Harlem Brundtland i snow jogs i Rosenkrantz’ gate i Oslo.
At eg har lært å lese.
At folk med doble fornamn har det like artig på byen som folk med doble etternamn.
At det blir inngått kompromiss, slik at alle får det litt som dei vil heile tida, men ingen får det akkurat som dei vil heile tida.
Utsira og Rømskog.
Å sykle rundt i byen, når som helst, kvar som helst.
At vi kan seie, skrive, tenke og meine kva vi vil. Høgt.
At det er gratis å føde på sjukehus, sjølv om du må bli der i vekevis.
At folk trur at det nok blir fint vêr i fellesferien neste år.
Innvandrarar med dialekt.
At folk som er noko ikkje skal tru at dei er det.
At eg våknar kvar dag utan frykt, berre med dumme bekymringar.
Valkampar der toppolitikarar står i hovudgater og på torg, og om eg ønsker det kan eg gå rett bort til dei og slå av ein prat.
Hausten.
At frosen pizza er blitt ein nasjonalrett.
At hjerta er større enn vettet.
At valkampbodene ser ut som ein stand for Husfliden.
At ungane våre ikkje må gå gjennom ein metalldetektor før dei skal inn på skulen
Den norske ungdommen. Klokare enn vi veit.
At vi har barneombod.
At folk klagar på vêret, men så tek vi oss i det og blir litt flaue, fordi vi veit at vi har det så godt.
At 93% av nordmenn leste ei bok i fjor.
Hurtigruten.
Lik rett til utdanning.
At utanriksdepartementet kan ha kronprinsen som DJ på julebordet.
Den gylne middelvegen.
At vi trur vi kan bli betre menneske av å gå fort på ski.
At folk samlar seg umiddelbart når noko er himmelropande feil.
At kongen har humor.
At alle har same muligheit til å lykkast, ta utdanning og bli det ein vil, uavhengig av kjønn, økonomi og bakgrunn.
At det aldri er langt til havet.
At kardemommelova til tider er viktigare enn grunnlova.
At folk skjeller ut kvarandre i ein tv-debatt, og deler drosje heim etterpå.
At då nokon demonstrerte under homoparaden med plakatar om å hamne i helvete, så smilte paradedeltakarane til demonstrantane, vinka til dei og tok bilde av dei.
At folk blir glade kvar gong sola skin.
At Subhan Shafiq (19) kan seie dette i eit intervju: «Pappa sa: Når du forstår hva Davy Wathne sier, da kan du norsk».
Den trygge barnehagen.
At alle frivillige som kastar alt dei har i hendene og gjer kva som helst for å hjelpe når noko alvorlig skjer, er heilt vanlige menneske.
At nasjonaldagen blir feira med barnetog, barneleikar og skulekorps.
At det finst mange parti å stemme på.
At du får hjelp, og at det er gratis.
At ein kan få plass i kommunestyret sjølv om ein trur Youtube er eit hornorkester.
At politiske motsetningar stort sett er noko politikarar finn på for at dei skal ha noko å gjere.
At det er så god tilgang på masse flott natur at eg nesten når som helst kan komme i kontakt med ei raudstrupe.
At det stort sett alltid går eit tog.
Og for min eigen del kan eg legge til: At eg har venner som liker alt dette.

Bloggen hans finner du her.

SE MOT LYSET

Denne fant jeg på en bitteliten butikk da jeg trasket rundt i Henningsvær i sommer. En fin, liten påminnelse som man kan unne seg i disse dager. Ikke hele tida, selvfølgelig. Men det kommer dager da man ikke har sjansen til å se sola, så det gjelder å benytte anledningen når den byr seg. Ha en fin dag.

 

FØRSTE AUGUST. TID FOR Å TENNE LYS OM KVELDEN

Første august, og tid for en smule kveldsmørke. Og med det, tid for en smule kveldslys. Soloppgang i Tromsø er i dag klokka 02:18 og solnedgang 23:16 i følge yr.no. 

Holder jeg ut et halvanna time til, denne natta - er ho allerede tilbake, sola. Det er jo lovende.

ROSER TIL MINNE, ROSER TIL TRØST

VIKTIGE ORD. TAUSE ORD

Sto i fare for å skrive noe om at ord blir så fattige, etter tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet i Oslo. Men det er ikke sant. 

Ordene våre står fram som viktigere enn på lenge, alle kondolanser, alle ønsker om god bedring, ordene om samhold og omsorg. Alle Facebook sine sider med: "Vi tenker på deg - ". Dette er viktige ord, viktigere enn på lang tid. 

Men sterkest er kanskje likevel de tause ordene da Norge samla seg og gikk i tog, med fakler og blomster - og la ned roser for å vise samhold og deltagelse. Toget her i Tromsø var langt og bredt, - og stille. Det gjorde inntrykk på alle oss som deltok. 

Jeg tok noen få bilder, sånn at vi aldri skal glemme dette viktige: Ord som bruer mellom oss. Også de som ikke blir sagt.

FANTASTISKE TRÆNAFESTIVALEN. OGSÅ I ÅR

Er på Trænafestivalen. Sjekk websidene som jeg mener ligger her. Kan ikke legge ut egne bilder, for jeg har ikke kabel til kameraet mitt. Men det kommer.

Træna er fantastisk. Å være ansatt som frivillig på festival er morsomt, og får meg til å føle meg nyttig. Akkurat i kveld får det meg til å føle meg sliten. Men det er bare bitteliten en del av prisen. Resten en bare flott. 

Og slik så det ut denne helga i himmelandet, bilder lastet inn etter festivalen:

Vakker natur, levende musikk og en fredelig utsikt fra teltåpninga om morgenen.
Her er lenke til hele bildegalleriet fra festivalen, kikk og nyt.

DRØMMEN OG VALMUENE

"I juli blomstret valmuene. De hadde noe som ikke kunne tegnes og ikke kunne males. Det var noe som var altfor menneskelignende ved dem.

Hun skrev det ned på papir: Det er den ville, sanseberusende kjærlighets blomst. 

Valmuens farve kan ikke males med pensel, ikke sies i ord. Og over de store, enkle bladene har de lyse støvdragere drysset sitt støv - som matt gull på skinnende silke. 

Og den er vakrere enn alle de roser og hyasinter fra Stambuls haver. Bød man meg millioner, den ble dog hos meg i glasset, for i den er der noe av solen og noe av underverdenens mørke, og den er deiligere enn alt annet på jorden.

Den er som et skinn av en kjærlighet jeg en gang hadde, og som ennu brenner og banker meg i brystet,men som skal skjules innerst der inne til min død. Men da vil jeg stige ut av verden med min valmue i hånden - og den vil føre meg vidt ut efter solens stråler og dypt ned i det mørkeste mørke."

Fra romanen Drømmen og hjulet

Jens Bjørneboe

MEN GÅR JAG ÖVER ÄNGARNA

Hørte nettopp Odin Staveland i VAMP synge denne vakre visa av Nils Ferlin. Måtte bare finne teksten. Her er den:

Men går jag över ängarna,
där himmelen är vid,
då sägen mej
ty händerna är tomma,
då sägen mej, I skörderskor i skördeandens tid:
vem ger mej
sitt hjärta som en blomma?

Vem ger mej sitt hjärta
som en glädje och en tröst,
som en doft som ville
leka mej om kinden,
att jag på mina stigar
mot förgängelse och höst
inte räds för den yttersta grinden

Mer om Nils Ferlin her. Han er også kjent for teksten til diktet Får jag lämna nogra blommor. Mamma pleide å synge den visa. Triste greier. Men vakkert.

FOLKEFEST PÅ KYSTEN

Sitter og ser på direktesendt folkefest i det Hurtigruta går til kai på Finnsnes. Det er rene 17. mai! Sol og flagg og folk om fryder seg over å bo langs kysten. Så flott opplegg fra NRK, er litt stolt over min arbeidsgiver og alle de gode idéene som skapes der. Her ligger direktesendinga som kan følges natt og dag. 

Mye folk som gjerne vil på TV, det er tydelig. Men morsomt. Litt barnslig med folk som springer rundt i kostymer på alle nes og skjær, men fin, barnlig glede - og jeg blir nesten litt rørt når jeg sitter og ser på den folkegleden som utfolder seg. 

Sol og glede og mye PR om vår fantastiske kyst og vakre landsdel. Hurra for Hurtigruta!