VERDENS BOKDAG. GRATULERER!

Sia 1995 har vi markert 23. april som Verdens bokdag. Det er en festdag for boka, og dessuten en dag for internasjonal solidaritet. Arbeid med ytringssfrihet og opphavsrett er knytta til bokdagen.

Bøker åpner for nye verdener. Og bøker har gjennom historien vært ett av de mest virkningsfulle midlene vi har for spre og bevare kunnskap. Bøker gir mennesker felles viten om verden og inspirerer til forståelse, toleranse og dialog.

En gammel tradisjon fra Barcelona går ut på å gi bort ei bok og ei rose til en venn på bokens festdag.

UNESCO bestemte i november 1995 at 23. april skal være verdens bok- og opphavsrettsdag. Lokale arrangement skal skape oppmerksomhet rundt boka på denne dagen, og her i Tromsø er det bl a litteraturquiz på biblioteket kl 1900.

Les mer om hvordan det begynte i Barelona, med historien om å gi bort ei rose og ei bok.

Det fine bildet har jeg lånt på nettsida til UNESCO-kommisjonen.

Gratulerer med dagen! Har du ikke lest Menn som hater kvinner av Stieg Larsson, kan dette være dagen!

THE CATCHER IN THE RYE

Jeg leser The Catcher in the Rye av J.D. Salinger. Sterk bok som nå nærmer seg slutten, og jeg tviler på om det blir noen happy ending.

Jeg skulle egentlig lest den for lenge sia. For mange år tilbake i tid, i steinalderen en gang, - møtte jeg ei eldre dame i en kibbutz ikke langt fra havnebyen Naharia i Israel. Hun het Ester, og hun anbefalte meg å lese boka. Jeg jobba på kibbutzen som såkalt volountaire, eller frivillig ungdomsarbeider, og ettersom vi hadde mange, fine samtaler om kveldene i det store felles møterommet, kom vi i snakk om bøker. Ester sa dette var ei bok som alle burde lese. Som jeg burde lese! Men det er nå ofte sånn at man ikke får gjort alt det man burde. Hm.

Nå har det seg sånn at jeg fant den på et utested i Tromsø, og tok den med hjem. For på første innerside er det klistra inn en lapp med: Howdy! Hola! Bonjour! Guten Tag! Og så står det at dette er ei helt spesiell bok som reiser rundt i verden og finner nye venner.

Den tilhører et system som kalles BookCrossing. Og i morrest har jeg vært på nettet og lagt inn data om boka før den skal videre ut i verden på leiting etter nye lesere. Dette er et fint opplegg, syns jeg. Bøker skal ha lesere, ikke stå og støve ned i hyller eller ligge i stabler på gulvet når det ikke er mer hylleplass. Og jeg skjønner at all ungdom i drift kan ha nytte av A Catcher in the Rye. Noen av oss forblir i bunn og grunn drifters hele livet. Så det går fint an å lese den i voksen alder óg.

I tillegg har jeg funnet et bra nettsted for dem som liker å lese litt bakgrunnstoff og analyser av bøker, SparkNotes.

Happy reading!
And have a nice day, som de sier over there.

BEVISSTHETENS BLOMST

I et glimt
som frigjorde noe inne i meg,
så jeg at håpet
for oss som er unge,
håpet for jorden,

ikke
ligger på det ytre plan,
ikke
i tryggere økonomi,
ikke
i dypere lenestoler,
mindre arbeidsuke,
blåere himmel
og større kinolerreter.

Håpet er heller ikke
å finne
i en øde dal
i Sahara.

Håpet er
å finne
i den forunderlige
jordbunnen
som gir vekst
til bevissthetens
blomst.




Teksten er henta fra Axel Jensens gjennombruddsroman IKAROS fra 1957.

Axel Jensen var min favorittforfatter i mange år, og jeg husker at IKAROS gjorde et sterkt inntrykk på meg, med sin søken etter sannhet og bevissthet om egen eksistens.

Jeg minnes også at det var spennende det han skrev om ørkenfolket, de blåkledde tuaregene og Tamanrasset i Sahara.

Han vekket lysten til å reise og oppleve i meg.

Sterkt var det også å finne ut at Ikaros i følge sagnet, ikke ville høre på råd, og fløy for nært sola. Den voksen som vingene hans var festa med, smeltet - og han stupte til jorda.

Det slår meg at disse ordene fra romanen IKAROS er ikke mindre viktige i dag.

VERDENS POESIDAG

Wow! 21. mars er Verdens poesidag, og ble innstiftet av Unesco i 1990.

"The purpose of the World Poetry Day is to promote the reading, writing, publishing and teaching of poetry throughout the world and to give fresh recognition and impetus to national, regional and international poetry movement".

Førstemann ut er Morten Wintervold fra diktsamlinga
NYTT KULL PÅ VOKSENOPPLÆRINGA (2007):

det blir stadig vanskeligere å finne korrelater
for det bestandige: vi rocker
og rokker ved globusen, smekker
millionbyer opp etter behov

utenfor vinduet
hvor kjellerklubbene flommer over
av rødhvinsheite barndomsvenninner
som legger an på fastlegen din

men ikke umulig: skjult
bak bygårdens solgule fasade
ligger to-romsen
hvor den triste kvinna trekker inn
i ørelappstolen

når æonene sprekker i kullsyrevannet
& den evige skåla med cheeze doodles
flammer opp
i lys fra vignetten til kveldsnytt

Og så tilbyr jeg en av mine gamle favoritter, et dikt av Signe Kristin Djuve, fra diktsamlinga SAKTE KINO (1986)

Eg vil at nokon skal spole forbi sekvansane
der augnekasta vi sender kvarandre
aldri torer bli sterke nok
til å opne dører

Eg ringar deg inn med augo,
og hendene,
du står aldri lenge stille i mitt synsfelt

Ryggen din
alltid oftare nå
på veg bort

Eg vil at nokon skal spole tilbake
til den uoppnåelege draumen

men lyset blir tent

og min lengsel
igjen eit lerret å bleike

Heia Ersfjorden!

Denne fredagskvelden i november ble allsidig: Dro til Ersfjorden for å presentere antologien til Nordnorsk Forfatterlag. I regi av Ersfjorden Utviklingslag møttes et hundretalls mennesker til kultur og debatt, med opplesninger fra Helt øverst bak havet og en flott innledning av Morten A. Strøksnes som har skrevet boka Hva skjer i Nord-Norge. Annen utgave, på sett og vis :-)

Strøksnes innledet med mange interessante synspunkter fra boka si. Men mitt inntrykk av kvelden reflekteres best av konferansier Annikken Annexstad som slo fast at Ersfjorden med dette arrangementet profilererer seg som ei bygd i forkant av utviklinga. Dette sier jeg meg enig i. Med kunstinnstallasjoner, kulturutrykk, debatt, vafler og stort oppmøte fra bygda, ble dette en spesiell kveld - ikke minst fordi skolen i Ersfjorden har en fantastisk klatrevegg som gir bakgrunn for det visuelle inntrykket.

Litt mer om boka til Strøksnes. Her er omtalen som Skjalg Fjellheim ga i Avisa Nordlys. Og minst like interessant er omtalen i Dagbladet, om boka med samme navn som Ottar Brox' velkjente verk som kom allerede på 60-tallet. En av kritikerne uttrykker seg slik:

"Der Brox, i hvert fall i dag, fortoner seg som en reaksjonær romantiker, framstår Strøksnes som nøktern i sitt syn på «mulighetenes landsdel». Her finnes ingen nostalgi og lite ideologisk slagside, smått med nedlatenhet og null stakkarsliggjøring".Og videre:

"Der Brox slo et slag for en utrydningstruet type, fiskerbonden, er Strøksnes mer opptatt av å utforske hvordan små, fraflytningstruede samfunn kan bli attraktive ved å satse på «innovasjon, sammensmeltning, attraktive hybrider, samarbeid, kosmopolitisme, kunnskap, kunst og kultur". Resten av artikkelen kan du lese her.

For meg er oppsummeringa at Ersfjorden Utviklingslag framstår som friskt og innovativt, - ikke bare på grunn av sine innledere og spenstig program, men også fordi de klarer å samle så mye folk på en fredagskveld - i konkurranse med fjernsynsklassikere som Nytt på nytt og Grossvold.

Gratulerer!

Forfattertreff

Har vært på forfattertreff på Verdensteatret Kafé i Tromsø, en opplevelse i særklasse: Lun stemning, stilig videoprojeksjon av tekstene på ene kortveggen, korte og spenstige opplesninger av Endre Lund Eriksen, Morten Wintervold, Ellisiv Lindvist og Jens K Styve som presenterte sine nye utgivelser. Og så var det musikk, nemlig progrock, slik som hovedpersonen i Jens K Styves roman, Ove Kvamme, liker den.

Eksempler på den progressive rocken ble framført av ei midlertidig sammensatt gruppe musikere under ledelse av Gaute Barlindhaug, som spilte tre kremlåter av King Crimson, Led Zeppelin og Jethro Tull. Jeg nevner i fleng 21.th Century Schizoid Man, Stairway to Heaven og Aqualung for dem med spesiell interesse. Og for oss som var unge på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, var dette eventyrlig, - ikke minst fordi låtene ble fremført på instrumenter som trekkspill, blokkfløyte, reiseradio etc. En opplevelse, intet mindre.

For ikke å henfalle helt til musikalske drømmer om fortida, nevner jeg de fire bøkene som samtlige er verd et bekjentskap. Det er også verd å merke seg at forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø skaper gode skribenter. Gaveidéer for en hver smak:

Pitbull-Terje blir ond/Endre Lund Eriksen på Aschehoug forlag,

Nytt kull på voksenopplæringa/Morten Wintervold,
Alt jeg skriver er sant/Ellisiv Lindkvist,

Eg, Ove Kvamme/Jens K Styve, - alle tre sistnevnte på Damm forlag.

Vedlegger et lite stykke visuell opplevelse jeg oppfanget i løpet av kvelden, en ung lytter som leser fra Nytt kull på voksenoppæringa. Hun er kanskje en av de nye elevene.

For meg var dette en type opplesningsarrangement som får meg til å beklage at ikke terningen har 7 sider. Dette sto til sju, og forteller mest av alt at litterær presentasjon krever fornyelse.

Den type opplesning som jeg opplevde under Nordnorsk bokdag på Finnsnes kvelden før, har nok utspilt sin rolle. Der ble 17 forfattere dratt på scenen for å lese i løpet av noen knappe timer. Dette blir for knapt og ensformig, og er nok en presentasjonsform som nå går ut på dato. Nordnorsk bokdag på Finnsnes var en hederlig samling forfattere i et røft lokale, Kaffen Klar, beliggende i det nye kaiskuret. Men det blir etterhvert for langdrygt med så mye lesing - og gir neppe hver enkelt forfatter den oppmerksomhet de burde fått. Som opplesningsarrangement har nok denne formen for litterær presentasjon utspilt sin rolle. Det bør arrangøren, Norsk Forfattersentrum, merke seg.