LIBANON

Vi er framme i Libanon. Hvilken herlig smeltedigel å befinne seg i!

Etter fem dager er det fortsatt nesten umulig å samle tankene og skrive. Men det har vært et fasinerende møte med et solfylt, støvete, støyfylt, forurensa og vakkert land.

Bylarm og grotter i sør-Libanon, besøk i den palestinske flyktningeleiren Rashedieh er opplevelser som har gjort et uutslettelig inntrykk.

Så mange inntrykk hele tida: Den gode maten, sola, den ville trafikken og gjestfriheten, ikke minst. Alt sammen en stor opplevelse som jeg ennå er midt oppe i.

Søndag dro vi med vårt gjestfrie vertskap fra leiren Rashedieh til grottene i Qana i Sør-Libanon, fra bibelen kjent som Kanans land og stedet der Jesus gjorde vann til vin, tror jeg. Men også kjent fordi byen ble totalbomba under krigen i 2006, og på de siste årene er totalt gjenoppbygd med nye hus overalt.

Grottene må jeg nok lese mer om etter hvert.

Gjestfriheten kunne jeg skrevet mye om. Vi har mye å lære fra både palestinere og libanesere. De åpner sine dører og tar i mot. Og de er vennlige mennesker, virkelig vennlige.

Det multikulturelle samfunnet er rundt oss hele tida, alt fra den totale tildekking av kvinner - full burka, inkl solbriller - til det helt vestlige stroppe-t-shirt-livet langs The Corniche, eller strandpromenaden i livlige Beirut.

Reisefølge Lene som har vært redaktør for boka Med håpet som våpen, har gode venner her, noe som åpner mange dører. Nordmenn har generelt høy stjerne - det er mitt klare inntrykk både blant drosjesjåfører og hotellbetjening.

Avslutter denne morgenstuden på bloggen sammen med palestinske Amira og Jamal som bor i den palestinske flyktningeleiren Rashedieh og som tok oss med på flott tur opp i fjellene i sør.

Amira er ei dame med stort hjerte, mange gjester og mye kunnskap om palestinsk mat. Så her kommer mer på bloggen etterhvert, både om hjemmet deres og om sterke inntrykk fra leiren der vi bodde i to dager. Libanon hilser! Ha en fortsatt fin dag der hjemme!