MESSEGUE OG MIYAZAKI

Jeg har god tid og leser mye. Har blant annet pløyd gamle bøker om medisinplanter og spiselige planter og kastet meg nettopp over en urgammel Fakkelbok. Den er skrevet av den franske urtelegen Maurice Messegue og jeg sluker hans vanvittige beretninger om urtekunsten og alt som han har lært av sin far og om hvordan disse planene faktisk virker. 

Jeg har prøvd med uttrekk av kjerringrokk, men tror at boksen min med tørkede planter fra apoteket er for gammel, rett og slett. Men spennende er det: Kjerringrokk er vanndrivende og har vært brukt i uminnelige tider. Honning er fantastisk på sår, den er antibiotisk og renser ut alle spor av bakterier og verk. Slik kan planter og naturprodukter hentes fram og brukes - en kunnskap som vi, de moderne og urbane, for lengst har glemt.

Og når jeg blir rastløs, ser ut på all snøen og skjønner at det går evinneligheter før noe kan plantes utendørs her i hagen, trøster jeg meg med et overveldrende kjøkkenbord med sitronmelisse og avokado, brokkoli, nyspirte linser og nøtteblanding - trekker velduftende te av peppermynte og sitronmelissen, og kaster meg over bunken av japanske anime som ligger på stuebordet og venter. 

Japansk tegnefilm, eller anime, er fascinerende. Også hos den japanske animasjonsregissøren Hayao Miyazaki står naturen og livet der høyt i kurs.

Økologiske perspektiver er tydelige i Min nabo Totoro som jeg nettopp har sett - her får jentene i filmen hjelp av skogsåndene til å få spiring av frø og nøtter i gang. Spennende skapninger bor under trærne. - Store trær og mennesker var en gang knyttet mye nærmere til herandre, sies det. Og jeg tror dem. Dette er et tema som også brukes i litteraturen av Tolkien, som tar trærne i bruk som viktige hjelpere, blant anna i  Lord of the Rings-triologien. 

Men Miyazaki og flere anime venter meg. I mens legger jeg igjen litt grønn inspirasjon til mine lesere. Gå amok i det grønne - vi trenger alt vi kan få av sprelske vitaminer og mineraler i denne kalde vårmåneden mai.