EN STOR KJÆRLIGHET DØR ALDRI

Stein Mehren var min ungdoms favorittlyriker. Jeg kan forsatt se hvorfor. 

Lyset i et ansikt som elsker tar aldri slutt, det er alltid underveis. 

Det er utrolig fint sagt. For ikke å snakke om disse linjene, en utsøkt tanke: 

Vi kan ha vandret hvileløst gjennom slekter
før vi møttes og gjenkjente hverandre 

EN STOR KJÆRLIGHET DØR ALDRI

En stor kjærlighet dør aldri selv om de elskende

skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut

selv etter at de er glemt og deres frø er talløse

Det er frukt og løv i dine kjærtegns spor

som i et landskap om høsten, dager som fylles

av glansen fra mørke flammende netter. Bestandig

er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende

og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis

før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst

gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre

Nu vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt

vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt

Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig

oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen

har rørt ved og se en demring selv i alders drag

Lyset i et ansikt som elsker, brer seg evindelig

ut over jorden; For lyset i et ansikt som elsker

tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis

i nye mennesker, i nye elskende, i all tid.

                                                                                 Stein Mehren