Dette er ikke mi favoritt-tid av året. Sola kommer og avslører alle vinterskitne vinduer, dyrene røyter og pelsdotter flagrer uansett om vi støvsuger huset hver dag. Det er hår på klær og på sengetøy, hybelkaniner under sofaen og ethvert kjærtegn fra katter eller hund medfører hårete gensere og cordfløyelsebukser med rester etter dyrekos. Og utendørs ligger stygge-stygge-stygge vårvinteren og avslører møkk og skitt og kvister og kvas.
I valget mellom elsker og elsker ikke, velger jeg det siste. Ville gjerne dratt min vei, ville gjerne sluppet å være her akkurat nå. Ville gått rett ut av støvletter og inn i sandaler. Eller labbet ut barfot.
April og mai er ikke orntlig vår her nord, bare smeltetid og kaostid. Og jeg vantrives.
Men optimisten i meg er ikke død riktig ennå. Jeg styrer bilen innom det nærmeste garteriet, sånn bare for å ta en titt. Kjører småplystrende hjem med bilen full av stemorsblomster. De tåler frost. De tåler en tøff vår. De er mine venner. Jeg håper virkelig at disse ikke er for hårdt drevet og at de tåler lav temperatur, for termometeret viser bare 6 grader. Og i morgen rydder jeg de første pottene på trappa og later som om det er vår. Elsker kanskje litt, likevel?
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar