OM ORKANER OG STØRRELSE

Har brukt halve natta til å se orkanen Irene bevege seg inn over den amerikanske østkysten på CBS. Blir både skremt og fascinert over å kunne sitte å se reportasjer i realtime der en naturkatastrofe, inklusive tornadovarsler, møter sivilisasjonen i USA. 

Det er noe utrolig over det å være 'til stede' og oppleve at hav og himmel åpner seg og kaster seg med stor kraft innover kystlinjene. Jeg fikk lyst til å reise dit, til New Jersey-kysten, en gang uten orkan - og oppleve et sted som for eksempel Avon-by-the-sea på en varm sommerdag.

Jeg føler meg liten når jeg ser naturen ta for seg. Enda mindre ble jeg da jeg fant denne stjernevideoen på you tube. 

Snakker om dimensjoner.  Det gir perspektiver på livet. Hvorfor går vi her og bekymrer oss om noe som helst? Det burde være helt overflødig. For vi er jo bare stjernestøv. Og knapt nok det. 

BIldene er funnet på Wikipedia og hos http://www.weather.gov/os/hurricane/