Denne uka har jeg jobbet i Døvekirken i Tromsø. Det har vært stort. Jeg er ikke ferdig - søndag skal vi ta opp gudstjenesten som skal sendes i NRK1 på 2. juledag. Mer om dette seinere, folkens!
Det har vært så fint å bli kjent med folk som jeg aldri har møtt før. I dag 'snakket jeg' via tolk med en kinesisk dame som het Lin. Uten hørbart språk. I hvertfall het hun Lin til etternavn. Men vi snakket med hverandre!
- Forsto du min poesi i åpning av gudstjenesten? spurte hun. - Ja, svarte jeg. For det gjorde jeg. Arbeid, vask, sliten - pynte treet. Og nyte det.
Se selv på 2 juledag i NRK1: Hun har et nydelig språk. Kan fortelle en historie. Uten ord.
Så spør hun om min jobb, om hva jeg tenker. Jeg sier at jeg tenker det skal være en gudstjeneste som er like fin for de døve som for de hørende. Både lyd og bilde skal være vakkert. Det krever mye arbeid, nei - mest av alt: Forhåndsplanlegging.
- Men jeg har jobbet med fjernsyn i mange år, sier jeg. - Så jeg kan. Jeg er en gammel dame.
Før tolken er ferdig, forstår jeg svaret hennes: Aktivt ansikt, smil, hender. Hun sier: - Nei du er ikke gammel. Men du har erfaring. Det er en god ting.
Jeg blir svært glad over dette møtet. Veldig glad. Nesten sånn at jeg får tårer i øynene, selv om jeg er sjef for juleproduksjonen i NRK, men i det stille tenker at jeg egner meg best til å brøle i Forsvaret!
Møtet med Lin var fantastisk: Jeg kan snakke med de døve! Selv med tolk mellom oss, funker det. Vi kommuniserer! Og dette har jeg aldri gjort før!
Men det fungerer, og det er stort. Se sendinga den 2 juledag kl 1100! Det er så mange med vakkert språk som er med på sendinga!
Trolig blir dette en sviske av en gudstjeneste, både for dem som hører og for dem som ikke gjør det. Vakker å jobbe med. Med verdens beste medarbeidere som løfter ord og bilder mot en høyere sfære, er jeg priviligert. Det var en fin arbeidsdag i dag.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar