Over 17000 treff på bloggen som i si tid var ment som en slags halvprivat og knapt noen offentlig kalender, - og som en bokinspirasjon. Det er jo litt underlig da. Men jeg tar det til meg, noen bikker innom og leser. Det er jo egentlig strålende hyggelig!
I tillegg er det 17. mai, og med litt velvilje fra mobilen kan jeg snart legge ut noen bilder av kaka jeg har tenkt å stå opp og pynte.
Det er av gammel vane mer enn nasjonaldagsfølelse. Noe godt må vi ha denne dagen, familie må vi se, barnetoget på TV må stå på. Men der slutter det for min del. Nasjonaldagen har aldri vært sånn helt min dag.
Men i år er det annerledes. Det er noe med alle rosene og sangen om en himmel full av stjerner som gjør dagen annerledes. Jeg er stolt av det lille landet mitt, stolt over holdningene som har vokst fram fra folkedypet. Vi har vist verden noe unikt.
Jeg vil ikke bli sneversynt på en dag som denne. Ikke bli sjølgod. Men jeg er stolt, etter Utøya, fordi noe er endret. Kanskje for ei lang tid framover. Mange vil sikkert si dette i talen sin i dag. Jeg sier det her.
Stolt, det er det jeg er! Heia fine, gode Norge! Heia alle gode landsmenn og - kvinner i alle regnbuens farger! Ha en fin dag i sorg og glede, alle sammen!
torsdag 17. mai 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Glædelig 17. maj til dig og dine. Fine og vigtige ord fra dig, som altid! :)
Nyd dagen og dit flotte land.
Tusen takk, jeg hørte nettopp noen dansker som var på årlig besøk for å feire, det er jo morsomt.
Det er viktig at vi ikke blir for overflinke og nasjonalt sjølgode, men i dag skinner sola og jeg sitter i min glassveranda med litt ekstra varme på og nyter det hele. Ha en fin dag, også i det skjønne Danmark!
Du sier det meste her!
Legg inn en kommentar