SØNDAG MED KOLBEIN FALKEID

Startet søndagen med kaffe og spasertur på nettet, slik jeg ofte gjør på de langsomme dagene. Leste litt om en av favorittgruppene mine, Vamp, og kom dermed inn på lyriker Kolbein Falkeid som har samarbeidet med dem i mange år - med tekstene som er så fine og innholdsrike.

Fant et lite intervju og ei opplesning med han - det ligger her og det er så absolutt verd å høre på. - Det er hverdagen vi lengter etter, sier han. Mandagen når du kan stå opp, ta deg kaffe og gå ut i verden.

Han skrev ei diktsamling da dattera hans tok livet sitt, en form for krisepsykiatri, sier han. Jeg hviler i teksten hans ei stund, tenker at det er lenge sia ordene har fått plass på bloggen min. Her er et av diktene til Kolbein Falkeid. Jeg tenker vi er mange som kjenner oss igjen i dette, også uten hans opplevde livsdrama. 

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.

Et rom står avlåst i kroppen min.

Alle tingene dine fins der og avtrykkene

av det korte livet ditt, flyktige

som skygger på snøen i måneskinnet.

Nøkkelen har jeg og går inn

med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt

og taler uten ord med tomheten,

en kronisk lytter

Jeg lengter etter deg

også fordi du var likest meg. Uten deg

går jeg alene med vranglynnet mitt.

Alt som var fint i meg og nå falmer

bar du som en tidlig sommerdag, et flott

langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine

langt vest i deg kunne hope seg opp.

Av og til

kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd

og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest

hang dagene våre som enige

søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.

Hverken vær eller dager løper mer.

Og tomheten svarer aldri.

                                                       En annen sol, 1989