På jobb er det mer hektisk enn før, sånn er det alltid før jul. Hjemme synker jeg ned i stolen min etter arbeidstid, - det gamle og utslitte, men akk så gode hagemøbelet mitt som jeg har tatt inn i stua. Alle sier jeg har det hyggelig her i leiligheten, til tross for at jeg ikke har ett eneste nytt møbel.
Jeg tenker på hva jeg vil, hva jeg ønsker meg. Jeg ønsker meg enda mer frihet. I verdens kanskje aller frieste land, ønsker jeg meg mer frihet:
Frihet til å bokbade forfattere jeg liker, frihet til å melde meg inn i et politisk parti, til å skrive en kronikk, trykke liker på alt det jeg vil på Facebook, skrive saker for Klassekampen eller andre bra tidsskrifter uten at det angår min arbeidsgiver. Men jeg er underlagt regler som begrenser meg.
- Frihet? Det har du vel, hører jeg deg si. Men sånn er det ikke.
Tilhører du en bedrift, er du ikke helt fri. Og de fleste av oss har det sånn, fordi vi jobber for noen. Jeg jobber for rikskringkastingen og er glad for det. Men fri til å gjøre hva jeg vil, si hva jeg vil - det er jeg ikke. Ikke helt.
Og så ønsker jeg meg fritak. Når jeg sitter stille i desember, ønsker jeg meg ofte fritak fra verden som ser kaotisk og urolig ut. Gruer meg litt for det nye året. Men det går over.
Og da reiser jeg meg opp fra hagemøbelet mitt og går ut i verden. Dypt og oppriktig glad for å leve i et land med frihet og fred. Godt nytt år, alle sammen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar