MEHREN

Stein Mehren og hans dikt var en sterk fascinasjon da jeg var i slutten av gymnastida. Vi skrev en skoleoppgave om han, og finleste diktene fra hans tidlige diktsamlinger. Jeg rydder huset, og fant et kort med dette diktet som jeg fikk da jeg fylte 40. Så det er skrevet lenge etter 1972 da vi elsket han, klassevenninne Bente og jeg.

I utganspunktet ser han en båt fare forbi på fjorden. Kanskje ser han også skyggen under båten, eller kanskje er det bare en tankekonstruksjon, en fantasi. Det slår meg at han lager fantastiske bilder, og formulerer noe om forholdet mellom ord og tanke som fortsatt er interessant å lese. 

Kanskje særlig når man rydder for å tømme huset og reflekterer over livet sitt, som det har vært.

Et bilde

vi smir våre tanker i ord

man tanken er ikke ord. og jeg må

tenke på en skygge som jager 

under en båt i stor fart

og i dette bildet vet jeg ikke

om det er tanken som aldri når igjen

ordene, eller om det er ordene

som aldri innhenter tanken

men av og til opplever jeg

at jeg får et glimt av mitt eget liv

som når en båtskygge ett sekund

treffer sanden på sjøbunnen

og fanget, inne i dette bildet

er jeg plutselig gnistrende våken

som om jeg ligger under vann og ser

skyggen av en båt fare over meg

Stein Mehren

fra Nattsol 1992