lørdag 30. mai 2009

EVIG UNG


Har vært på teater og sett EVIG UNG. Ei vanvittig bra forestilling på Det Norske Teater i Oslo som jeg anbefaler på det varmeste. Den var glitrende morsom og rørende og trist på én og samme gang. De er gamle - men det rocker på aldershjemmet. Og som det rocker!

Utdrag kan du se her. Er du i Oslo og har sjansen - se den.

onsdag 6. mai 2009

BILDER FRA KLATRESKOLEN

Alle bilder fra klatreveggen ligger på egen adresse http://ryggskolen.blogspot.com/

Se også på bloggen min litt lengre ned! Høyreklikk på bildene, så kan du laste ned de du vil beholde sjøl. Tusen takk for en flott oppplevelse! Og takk til teamet på rygg og nakke-skolen på UNN!

lørdag 2. mai 2009

MAIDAGENS FLOTTESTE SMIL

- Er jeg glad i dag?!! Gjett om!
Ho henter snart fram joggeskoene! Og snart er vi på vei ut døra...

Lykke, lykke.

torsdag 30. april 2009

KLATREVEGG

Klatrevegg er en cool ting hvis du trenger å bevise at du klarer noe. Jeg har prøvd, og jeg er ikke den eneste. Her er tøffe Ritha på vei mot toppen!







Vi er en gjeng som har gått nakke-rygg skolen på Universitets sykehuset i Tromsø. Over har du bildebeviset på at jeg har vært til topps, he, he. Syns det var litt fint. Det syns nok alle de andre om sine klatreturer også. Definitivt.
Og ja, det er høyt i massevis. 13-14 meter, sa Jan-Inge, instruktøren vår.
Vi ble godt festa før vi klatra opp opp i høyden. Ikke no' tull med knutene i sikringstauet, takk! Når vi kom til toppen slo vi et raskt slag i veggen for å markere at vi var på toppen. Det gjorde godt!

Ida var den aller første som fór til topps. Motet sank i alle oss andre når vi så at hun forserte veggen som ei fjellgeit!
Men det viste seg å fungere bra for de fleste. En etter en gikk vi i tauet for å komme oss opp til topps.
Morten var spent da det blei hans tur. Men opp gikk det, selv om motorsykkelen til denne Harley Davidson-fansen måtte bli igjen nede på bakken!

Fra gulvet fulgte resten av gjengen spent med. Og til helga legger jeg ut resten av bildene fra klatreveggen på egen nett-side. Så kan de som vil se mer, ta en titt!

Spennende var det i hvertfall!

Og en flott opplevelse av å mestre, syns jeg. Nå har vi ei velfortjent 1. mai helg foran oss. Det skal bli deilig!

søndag 12. april 2009

PÅSKEMUSIKK

Etter at NRK har produsert tre direkteoverførte gudstjenester fra Tromsø domkirke denne påsken med undertegnede på regi, tillater jeg meg å anbefale Haydn: Missa in angustiis, - eller Nelson-messa, med et Kyrie som ble sunget i Tromsø domkirke i dag. Et praktverk! Når man jobber mye, glemmer man hvor viktig det er å høre på god musikk.

Haydn er omtalt på Kulturspeilet og jeg sakser derfra:

Det er mange som mener at Haydns to oratorier - Årstidene og Skapelsen - er det fremste han skapte. Han komponerte dem som noen av de aller siste verkene i sin lange karriere etter at han hadde kommet fri fra Esterhazy-fyrsten og levde som selvstendig og respektert toneskaper på begynnelsen av 1800-tallet. Nelson-messa er fra samme periode. Det er bare dimensjonene som skiller denne komposisjonen fra de to andre. Til gjengjeld har den elementer som gjør den ytterligere attraktiv: den har korte, nærmest fengende partier hvor Haydn kombinerer sitt elegante musikanteri med kor og de store formene. Nelson-messa er følgelig mye oppført og den tåler godt å nevnes på linje med de to store oratoriene.

Gudstjenesten fra 1. påskedag går i reprise på NRK2 11.05 på mandag. Da kan du se og høre Kyrie framført. Det var så fint at jeg fikk gåsehud. God påske!

Bildet av Haydn har jeg henta på Wikipedia. Franz Joseph Haydn, født 31. mars 1732 i Rohrau i Niederösterreich i Østerrike, død 31. mai 1809 i Wien, var en av de aller største europeiske komponistene.

Hør, - og nyt! Dette opptaket er med radiokoret Leipzig Statskapelle, Dresden.

søndag 5. april 2009

PÅSKEPAI


Bare en liten avsporing. Lyst på no' godt som ikke er tradisjonell påskemat, som lammelår? Noe som ikke er kjøttmat? Det er ikke så dumt med et kjøttfritt alternativ i uka. Særlig når det smaker knallgodt!

Prøv min påskepai. Kjøp en ferdig paibunn, det er superpraktisk og gjør paisteking til en lettvint nytelse. Legg den i et ildfast fat og smør bunnen av paien med et tynt lag grønn pesto. Coop har en god, grønn pestovariant i glass som høver bra her.

Legg over et lag finhakket spinat (kjøper du frossen spinat i pose, holder det med halvparten, men du må klemme ut mest mulig vann først).

Over den grønne pestoen og spinaten fyller du i ett beger med cottage cheese (uten væske),

og strør på med grønne, fylte oliven - mange eller få etter smak. Kvern over noen gode omganger med svart pepper, men ikke bruk salt, for olivenene er mer enn salte nok!

Så visper du to økologiske egg fra frittgående høner (alt annet er umoralsk) med en skvett økologisk lettmelk og heller over.

Siden topper du med sånn fire-sorter-reven-ost i ferdig pakke. Noe av osten er skikkelig orange, - sikkert cheddar, og det gir flott påskefarge. Sett i varm ovn til paibunnen er godt brun i kantene og osten smelta. Hva anslår jeg - sånn ca 20 minutter i alminnelig varm ovn? 200-225 grader.

Ved siden av har du litt frisk salat og noen sprø nyvaskede sukkererter. Velbekomme. Og god påske!
.











lørdag 4. april 2009

SAMISK FILMFESTIVAL

Jeg er på vei til Sami Film Festival i Kautokeino. Ikke uten sommerfugler i magen.

Ken Are Bongo, som jobber i Kautokeino film, har klippet en kortfilm som heter Ice surprice fra turen min til Framstredet på 80 grader nord i fjor vår. Jeg dro til området mellom Svalbard og Grønland med isbryteren KV Svalbard og forskere fra 12 nasjoner. Filmen forteller litt om forskerne og isen. Og at isen smelter mye fortere enn det noen hadde forutsett.

Vi har kanskje passert vippepunktet, the Arctic tipping point. Nå aksellerer nedsmeltinga av isen både ovenfra og nedenfra. Det er ikke noe hyggelig budskap. Men det er en fin liten kortfilm med hav og is, helikoptertur over isødet og isbjørnbesøk. Og alvorlig undertone.

Den skal vises utendørs, på iskino - en ekte drive-in snowmobile iskino! Det er jo ganske spesielt å få se bildene fra den arktiske isen på islerret. Som sagt: Jeg har sommerfugler i magen.

Programmet og omtalene til Samisk filmfestival finner du her.

Og ja: Det er litt stas å være kortfilmprodusent! Min første egne film, med debut som filmfotograf, og ikke i regi av min vanlige arbeidsgiver, NRK. Det er stas det, - det må jeg bare innrømme. Wish me luck! Det kan da ikke bli noe annet enn ICE SURPRICE-fantastisk?

lørdag 28. mars 2009

MØRKERE TROMSØ. DET ER LANGT IGJEN

Nå sitter jeg i mørket ved kjøkkenbordet mitt. Jeg har nettopp kommet hjem etter å ha vandret med bikkja i Tromsø under Earth Hour 2009. Skjønt veldig mørkt var det ikke. Det er mye ugjort i Tromsø som vi kan rette på til neste år.

Omkring klokka 20 i kveld la jeg ut siste VOTE EARTH på Facebook, kledde på meg, slukket alle lys og tok Sita, min elskede lapphund, med ut på tur. Begge var godt utstyrt med refleks.

På torget sto noen skjønne ungdommer og sang og spilte på en bitteliten scene foran en håndfull mennesker. Klokka halv ni ble alle gatelys slokket i byen. Og ungdommene skrudde av lyskasterne sine og tente hodelykter i stedet. Så spilte de Vitae Lux, kjent for alle dem som liker Ole Edvard Antonsen, og det var skikkelig stemningsfullt. Det sterkeste var halvmånesigden som hang over den mørklagte Rådstua og det nesten helt mørklagte Rådhuset. Jeg er stolt over at Tromsø kommune er med på dette opplegget og slokker lys på veiene og i offentlige bygg!

Jeg gikk langs kaia for å se på den litt mørklagte byen min: Clarion hotells spisesal hadde bare levende lys, det samme gjaldt hotellresepsjonen. Stjerne i boka til dem! Det var fint og stemningsfullt. SAS Radissson sin resepsjon var bare opplyst av levende flammer, nok ei stjerne i boka!

At både Kongsbakken skole og Tromsø domkirke ligger flombelyst, syns jeg derimot er direkte pinlig. Er ikke symboleffekten ved Earth Hour verdt å merke seg for kirka som sier den er opptatt av klimaet? Og skoleverket som utdanner ungdommen?


Jeg gikk langs Strandveien ut av sentrum. Plutselig så jeg stjernehimmelen. Polarmiljøsenteret som skulle være avslått, hadde ikke klart å få skrudd av nok lys til at effekten av et svart hus ble tydelig nok. Sorry. Og Polaria lå flombelyst. - Virkelig ille, spør du meg. Hvilket kjempeparadoks når isen smelter med rekorfart i Arktis! Men Fylkesbygget lå i mørke, og det var godt å se.

Så tok jeg turen opp den gamle sykehusbakken og registrerte at mange av de private husene på sørlige Tromsøya lå i mørket! Så bra! Det samme gjalt strøket bak Fylkeshuset. Mørkt med jevne mellomrom selv om Røde kors-huset lå med lyskasterne tent!

Det fineste var nesten alle dem som hadde mørklagt huset sitt og satt et stearinlys i vinduet. Sånt blir jeg nesten rørt av.

Det er skikkelig mørkt når jeg kommer inn i Kirkegårdsveien. Alle som er ute på tur denne lørdagskvelden, merker Earth Hour. Det er fint og svart på fortauet, og vi som går langs veien opplyses bare av de forbikjørende bilene. Lovet være refleksvesten og refleksballen i hundehalsbåndet! Vi vises i hvert fall i lyset fra billyktene!

På vei opp forbi Alfheim vil sjebnen det slik at jeg hører Stairway to heaven i den lille batteriidrevne mp3-spilleren min. Og i det jeg kommer opp mot toppen av øya, danser nordlyset som et blågrønt bånd over himmelen. Månen henger som ei smal sigd over byen, og det er fantastisk å kunne se alt dette himmellyset mens Robert Plant fra Led Zeppelin synger den velkjente: And it makes me wonder - i det blå mørket.

Det er sant. It makes me wonder. Jeg blir tankefull. Hvorfor ser det ut på jorda som det gjør? Hva er neste steg? Og hvorfor er det ikke flere byfolk på øya som slokker utelyset sitt i det minste? Vet de ikke at det er jordas time? Eller tenker de at det ikke angår dem? Da har vi i så fall en stor jobb å gjøre.

Det er bare ett-1 år til neste gang. Men mange har deltatt, og dette er stort. Jeg har markert sammen med en milliard andre mennesker på kloden. For meg er denne dagen viktigere enn både julaften og 17. mai. Tilsammen.

Neste år vil jeg ha mørklagt Kongsbakken og domkirka. Det samme gjelder tårnet på Ishavshotellet som virkelig burde ligget i mørke. Det samme gjelder Fjellheisen, byens landemerke. Hei , hei - hører dere? Bedre innsats neste år? For dette er viktige greier!

EARTH HOUR GJØR KLODEN MØRKERE

I dag er det Earth Hour. I dag slukker folk over hele verden lyset i samhold med hverandre og for en bedre framtid for klimaet på jorda.

Chatham-øyene, over 80 mil øst for New Zealand, skrudde av lysene kvart på sju i morges norsk tid, og ble dermed de første deltakerne i årets Earth Hour. Nå er bølgen alt i ferd med å gå rundt jordkloden. Det er under 7 timer til den når oss her i Norge, kl. 20.30.

Dette er de ferskeste tallene:

106 norske kommuner med til sammen 3 075 064 innbyggere deltar i Earth Hour. 3929 byer verden over har meldt seg på. 88 land skrur av lyset for klimaet. På nettet har Earth Hour blitt nevnt 4,7 millioner ganger i løpet av det siste døgnet.

Takk for at du har meldt deg på Earth Hour (se under, hvis du ikke har gjort det) og sluttet deg til den globale massemønstringa av folk som bryr seg om klimaet. Dette vil bli ei symbolsk markering som virkelig gjør en forskjell. Slukk lyset og ha en fin time i mørket! Dette skriver Earth Hour -gruppa i WWF akkurat nå. Vær med og markér, du og!

En smakebilt fra New York Times finner du her.