DE HUNDREDE MILE

Når man kjører over hundre mil for å gå på konsert, bør forventningene innfris. Det gjorde de! 

Jeg kjørte til Hamarøy for å overære Vamp i Hamarøy kirke, plukka opp Kine i Bjerkvik og booket rom på Tranøy fyr til oss begge. Det var så fint, det var slik ei elektrisk stemning i kirka, og så fullt kjør og rocka - særlig når Øyvind Staveland klatra opp på plattingen med trommesettet til sønnen Odin og de spilte fletta av oss alle. Sterkt! Og så fint det må føles å ha sønn i sitt eget band, med samme genuine interesse for musikk!

 

Etterpå bad jeg scenegutta som rydda spørre om gitaristen Torbjørn Økland, som jeg jobba med på Svalbard i fjor vinter, kunne ta en tur ut foran scenen. Stor klem! Så hyggelig å treffes igjen! Jeg sa det til han:

"Torbjørn, - jeg kløp Kine i ermet under konserten og fortalte med stolthet - den gitaren og jeg har vært i Tempelfjorden i lag!"

Torbjørn spilte også under programmet Is, kunst og kulde der vi besøkte Svalbardkunstneren Olaf Storø i Longyearbyen.

Jeg ble varm og lykkelig over å ha jobba med - og kjenne noen med sånt enormt musikalsk talent. Vamp er enestående. 

De gjorde en storartet konsert. Da de var ferdige, sto ei fullstappa kirke og klappa. Ingenting er som den levende musikken!

Hva er vel hundre mil mot noe sånt? Som et lite steinkast!
 

Noe av det jeg digger med Vamp er nettopp tekstene deres sammen med det tette og varierte lydbildet. Jeg tar med en av de gamle låtene, som fortsatt bærer så det holder:  

Hallo adjø

Så rart å møtes itte flere år.
Et ”kossen har du det” og ”takk det går”.
I farten får eg ikkje sagt deg mer,
men lese fort ditt ansikt og ditt hår-

Der går så mange frammamde omkring.
Men eg ser ingen. Der fins ingenting
i nåken små sekunder, bara du. Det streife
hjerta så ein fuglaving.

Så fort og flyktig. Brått e alt forbi,
og me går kver te vårt. Men kanskje i
det korta møtet myldra tusen ord
så visst va unødvendige å gi.

I mellom mennesker som oss, som sto
så nær kverandre eingong, går ei bro
fra kyst til kyst, usynlig over sjø som binde
dei te ett om dei e to. 

                               Tekst: Kolbein Falkeid

DRØMMEDAGEN

Bare å rusle i hagen, legge svart dekke over ugressbedet og klargjøre for dekkbark. Plukke noen dusker persille, vanne salaten, høre humlene surre i rosene som klatrer oppover veggene på huset. Lese litt, snakke med kattene, potte ut ei ny humle som skal få klatre på verandaen. Kan man ha det bedre på en virkelig nordnorsk sommerdag?

DRØMMEN OM REGN. OG FERIE

Det er morgen. Det regner. Det er i grunnen siste dag på jobb før ferien og jeg har ingen planer akkurat nå - anna enn bare å sitte her og se på regnet. Det har regnet i mange uker. Kanskje er det klimaendringene som slår inn i livet mitt. I hvert fall oppstår det en slags indre tomhet og følelse av å være del av en prosess jeg ikke har styring med. 

I morgen har det sikkert gått over. Og jeg kjenner sikkert på den lange lista av gjøremål som hele tida er del av livet mitt. For noe skal jeg også disse fridagene: Rydde, vedlikeholde, tømme rom. Her er en vakker erindring om hvordan jeg kan gå fram: lenka til sida som heter Edit your life. For det trengs å tømmes og ryddes over alt. Kanskje er det ikke sånn i ditt liv, men sånn er det her hos meg, alltid. 

Men akkurat nå skal jeg ikke tømme og rydde, nå skal jeg bare sitte her og stirre ut i regnet. Så skal jeg stå opp og dra på jobb. Siste arbeidsdag foran ei uke med ferie. Og regn.

DRØMMEBILDER

Har vært på atelieret til Knut Fjørtoft og kjøpt bilder til trøst i sommeregnet. Er bare så lykkelig. Et bilde er mer enn tusen ord, og Knut sine er lekre. 

Kan nesten ikke vente med å få dem opp på veggen. Sjekk ut linken til nettsida hans. Du finner den her. Kanskje du også lar deg friste?

DRØMMETID. TRÆNA

I fjor var drømmen å komme seg til Træna på festival. Sånn ble det ikke. Men i år, endelig.

Drømmen var også å orke å bære sekk på ryggen, mestre det å campe ute og overnatte i telt. Jeg klarte det! En drøm gikk i oppfyllelse. Og selv om jeg måtte låne en skikkelig madrass fra festivalsjefens hus, var det stas. Å jobbe som frivillig på den frodige øya ga mersmak. For det å mestre det man drømmer om, er en stor ting.

Stor takk til Erling og Anita som lånte meg hage til å telte i, dusj, kjøleskap og et sted å pusse tenner på morrakvisten. Og takk til festivalsjefens mamma, Anne Marie, som inviterte meg med!

Fint å møte og høre Stefan Sundstrøm fra Cornelis-filmen Pappa kom hem. Dessuten elsket jeg å se DumDum Boys live, oppleve Prepple og brøle "mas, mas, mas over hele linja, mandag hele året, det er ingeting å le av" sammen med tusenvis av splitter pine livsglade festivalfolk.

Sol var det også når jeg våkna og kikka ut av teltåpningen. Træna er frodig. Dette er drømmetid å se tilbake på. 

Ryggen er litt sliten, det er nå så. Men jeg pakket, bar og reiste på festival! Og nøt å våkne med praktfull utsikt ut mot havet. Fra egen teltåpning.

DRØMMESTED. KJERRINGØY

Har vært på Kjerringøy. Spist økologisk brød og ost på ysteriet og brødbakeriet Markens Grøde og gått rundt på stedet. Sol og vind og vakkert. Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet. De drev handel på et stort omland og gjestgiveri for reisende. I uminnelige tider har stedet vært brukt som overnattingsplass for Lofotfarere. Det kunne ligge hundrevis av båter dratt opp på land ved Kjerringøysundet. Sist jeg var der var sommeren 2002. Nordnorsk Forfatterlag feiret 30 årsjubileum. Vi hadde stor markering og noen minner sitter som støpt i meg fra denne helga.

Det var i grunnen ganske deilig å ha tid å rusle rundt å tenke tilbake på han jeg traff på Hamsuns vis - som en nordnorsk sommernattsdrøm det aldri ble noe av. Men stedets historie er så mye eldre enn min: Etter hvert vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland. 

Det var kjøp og salg som la grunnlaget for rikdommen. Handelsmennene på Kjerringøy kjøpte fisk i Lofoten og andre steder i Nordland. Så tørket eller saltet de den, og solgte den videre, blant annet i Bergen.

Med handelsmann Zahl kom Kjerringøys storhetstid. Zahl samlet umåtelige rikdommer, og satte i noen tiår sitt preg på Nordlands næringsliv. Han og stedet ble forbilde for mange av historiene til Hamsun, og flere filmer er tatt opp der, bl a Dina og Telegrafisten. 

Det ble en fantastisk fin dag med vind og hav og inntrykk fra Hamsuns Sirilund.

 

 

I morgen går turen til Træna og festivalen der. Jeg gleder meg. Veldig.

DRØMMEREISEN. BURNING MAN

Skal snart ut på reise igjen, rydder i fotosamlinga og har drømt meg bort i bilder fra tidligere turer. 

Det er noen som sitter igjen på netthinna. Fra turer man fortsatt drømmer tilbake til. Som aldri vil bli utslitt.

Dette var turen til Burning Man-festivalen i Nevadaørkenen i 2001, en helt spesiell opplevelse. Sand og hete, støvmasker over nese og munn på dager da det var vind. Den gigantiske trefiguren som ble brent som et gigantisk St Hansbål på første fullmånenatt i september. Far out. Extraordinary.

Har skrevet en hel blogg derfra, den finner du her, hvis du er nysgjerrig på ei reise utenom det vanlige.

Neste år er det ti år sia jeg ble invitert over til USA, - kanskje på tide å begynne å planlegge en ny trip til 'over there'? Noen som kunne tenke seg å bli med?

ORDFRONT PÅ DANSK BLOGGPORTAL

Den såkalte feeden til bloggen min ligger på en dansk weblog-portal kalt Overskrift.dk. Dette er både gledelig og forunderlig. Og morsomt! Her ligger feeden min.

Aner ikke hvorfor, men jeg fant den da jeg plutselig oppdaga at 1881 telefonkatalogen ikke bare leverer ut telefonnummer og adresser, men har en liten lenke nederst der den sorterer internettsøk som er funnet om folk. Nåvel. Vi lever i en digitalisert verden, det er bare å innse. Sporene på nettet nytter det ikke å skjule. Sånn er det bare.

Jeg leita ikke etter meg sjøl, ikke i utgangspunktet. Men om bosted på medlemmene i Manna som er et nordnorsk reggae/ska-band i Bodø. De er så bra. Og da oppdaga jeg denne søkemotoren. 

Jeg trykket på søkelenka for å se hva 1881 leverer ut om meg, og det var ikke småtteri. Det er viktig å holde et øye med hva som ligger ute på nettet om en sjøl, så jeg kjørte altså en test på eget navn. 

Deriblant fant jeg portalen i Danmark. Og ja, - nå sitter jeg her og kjenner meg litt - hva skal jeg si: Important? For det er så deilig å være internasjonal. 

Jeg er i grunnen alvorlig lei av å være del av nordområdesatsninga. Der de sentrale i sør kaster sine blikk mot oss der nord. Oss i utkanten. Som det nå skal satses på. Urg. Nei da er det bedre å bli registret i kjære, lille Danmark, tross alt. Selv om jeg bare har tenkt meg til Træna denne sommeren.

ØYA I HAVET OG TRÆNAFESTIVALEN

Jeg er på vei til festival, og ikke hvor som helst: Jeg skal være frivillig på Trænafestivalen, langt ute i havgapet. Og gleder meg.

- Træna er en perle på Helgelandskysten, noe av det flotteste og mest spesielle Nord-Norge kan by på. I følge turistreklamen er Træna en av landets best bevarte hemmeligheter. 

 


Denne uttalelsen fant jeg i Dagbladet på nett i en artikkel skrevet for seks år sia, men siden den gang er nok Træna blitt adskillig mer kjent. Og jeg er kjempespent på reisa ut til øya og festivalen. 

- De aller første nordmenn slo seg ned her da de kom til kysten for 9000 år siden. I havet var det mat til alle, og omgivelsene var vakre, med hvite sandstrender og åpent hav i alle retninger. 

Dette skrev Dagbladet den gangen. Jeg skal kjøpe meg et nytt fotokort, så kan jeg dokumentere med egne bilder. 

På Sanna, naboøya ligger Kirkhelleren - ei grotte i fjellet som ofte er konsertsal under Trænafestivalen. Men lørdags kveld da denne konserten skal være, er jeg vakt på "hotellet" fordi jeg jobber som frivillig. Det er litt synd, men man kan ikke få alt!

Et program om ei reise til Træna med en helt spesiell festivalbåt kan du finne på nett-TV hos NRK, programmet Kunsten å te seg.

Og musikk blir det: Dumdum Boys skal spille sammen med den mest omtalte svenske artisten for tida, Stefan Sundstrøm. Oslobandet Howl som ga ut ny plate og hitsingel for noen uker sia, kommer også til Træna i sommer. Bildene her på bloggen fant jeg på nettsida til Træna kommune.

Snart skal det pakkes: telt, liggeunderlag, sovepose og mi egen gode formbare pute som trengs for folk med dårlig nakke og skuldre. Noen klær og litt god vin, et ferskt focacciabrød som jeg har planer om å bake tirsdags kveld før jeg tar båten utover, - med pesto, rukkolasalat og god ost puttet inn i brødet mens det er nystekt. 

Ferdiglagd festivalbrød med godt pålegg pakka i passe store matpakker med plastomslag, er praktisk og godt til raske måltider. Holder seg ferskt flere døgn og man slipper sitte å smøre brødskiver i teltet. Tannbørste, regntøy og termos må med. Mobil og lader. Trenger jeg noe mer? Neppe.

JEPP. SKREVET I TIDSSKRIFTET MARG

Forlaget MargBok har fått seg ny blogg, og den er både opplysende og fin. Der linker de blant anna hit til bloggen min. Smil.

Og ja: Sjøl har jeg skrevet et innlegg i siste nummer av tidsskriftet Marg om palestinsk mat og om palestinske Amira, som mine blogglesere kanskje husker igjen fra tidligere poster under besøket i Libanon.

Noen inntrykk om eggplanter fra kjøkkenet hennes kan du lese her, og litt om grønne bønner og omsorg kan du lese her, og selvfølgelig kan du lese enda mer i Marg sitt siste nummer om det palestinske kjøkkenet hennes! Løp og kjøp!

Og jepp, ja, -det må jeg ikke glemme: Her er nettsida til forlaget MargBok. Lys og fager. Legg den på favoritter eller på feed. God sommer!