OLE PAUS, ASSÅ

 

En natt er lagt i ruiner
En ny dag er nær
Natt blir dag om noen timer
Fortell meg nå hvem du er
Det vokser fem penner ut fra hver hånd
For mange oppbrudd har gjort meg sånn

Så hold meg og se deg om
Det er ingenting her å være redd for

Jeg sover i min skygge
Og ser hva jeg vil
Mine øyne har skapt min verden
Uten meg er intet til
I meg bor en flyktning fra gravlagte år
Jeg lar føttene bestemme den veien jeg går

Så hold meg og skjul mine sår
De er ingenting å være redd for

Du sier det er tid til å skilles nå
Du ser tårer i alt det du ser
Men oppbruddet har vart for lenge
Det raker meg ikke mer
La alt være glemt og bli hva det er
Jeg var likevel alltid en hjemløs her

Så hold meg, en ny dag er nær
Og den er ingenting å være redd for

VAKSINERT MOT KORONA

Jeg er så himla fornøyd, har fått første dose av Pfizervaksinen i dag. Kjapt inne på kommunens vaksinasjonssenter, registrert, sendt til bord fire og kjente ikke en gang stikket i venstre arm. Hun som vaksinerte, spurte om jeg kjente sjukepleier Vivi som satt noen bord unna og satte doser. 

- Ja, vi skal på ferie i lag til høsten, svarte jeg, - dersom det ikke blir en fjerde bølge med smitte. 

Man vet aldri. Fikk en hyggelig prat med Vivi som var ferdig å jobbe akkurat mens jeg satt i vente-20 minutter-pausen etter at stikket ble satt. 

Masse folk i lokalet, alle med munnbind. Fin og rolig atmosfære. Jeg er bare så glad for norsk helsevesen og at jeg fikk vaksine bare 13 mnd. etter utbruddet. Det er egentlig fantastisk. 

I vinter har jeg fått vaksine mot influensa, mot lungebetennelse og nå mot covid-19. Det føles godt og jeg kjenner meg ivaretatt. Tromsø kommune har vært dyktige og jeg har vært utrolig heldig som bor i en by som har hatt gode rutiner, lite smitte og en trygg arbeidsplass å kunne gå til. Det er lov å være takknemlig.

GOD PÅSKE

Håper på fine turer i påsken! Med eller uten piggsko! Mest fornøyd er jeg med at sommeranorakken passer fint enda! 

Dessuten ser jeg at tulipanene kunne trenge en liten omgang med malerpenselen! Blir det en gråværsdag, får de kanskje et strøk av klar blå og gyldne gulfarger slik de var den gangen de ble kjøpt med hjem fra Nederland. 

Nå er de falmet av tidens tann, men fortsatt like kule som den gangen. Nederland er jo liksom selveste tulipanlandet, og disse er jo virkelig gjenbruksvare.

God påske til samtlige! 

ALL THE RUNNING YOU CAN DO

Jeg er fascinert av Lewis Carroll og et særskilt sitat fra the Red Queen i boka Through The Looking Glass.

"Now, here, you see, it takes all the running you can do 
to keep in the same place."

Dette sitatet har hengt på oppslagtavla mi lenge, har tenkt mye på det og opplever at jeg ikke klarer å springe fort nok lenger. Jeg fant en artikkel som påpeker at også neste setning er om så like viktig og kan tolkes rett inn i vår moderne samtid.

"If you want to get somewhere else, you must run at least twice as fast as that."

Litt mer fra artikkelen:

Also from the Queen in Through the Looking Glass, this is another masterpiece from the cryptically talented Lewis Carroll. You have to read it twice to understand what a deep thought this is. 

The metaphor of running is used to express our daily routine, the activity of working hard to keep up with the fast pace of our dynamic world. If you want to get somewhere, achieve a goal or accomplish a task, you need to work twice as hard as you usually do. 

That's because everyone is working as hard as you are, and that's helping you stay in the race. If you wish to achieve success, you will need to work harder than others!

Her er hele artikkelen. Mye interessant lesning.

ISBJØRNDAGEN

Det var isbjørndagen i går, den 27. februar. Jeg feirer gjerne isbjørnen og håper vi klarer å behode en klode med havis og isdekte områder i Arktis, for det trenger isbjørnen for å overleve. Jeg har møtt flere av dem på tokt i Arktis med Norsk Polarinstitutt. Ett av møtene kan du lese om her.

Det var ganske eventyrlig, faktisk. Så jeg feirer gjerne International Polar Bear Day! Hurra for isbjørnen, kongen av Arktis!

Her kommer også historien om da jeg faktisk IKKE så isbjørn, mens alle andre gjorde det. Det var bittert. 

Men snille Rudi Caeyers som var proff fotograf ombord, lånte meg bilder til nettsaken hos NRK den dagen. Pinlige greier! 

Les saken om den sovende bloggreporteren her.

Men man gir seg jo ikke når man er ung og sulten på egne bilder. Så jeg tok innersvingen på resten av gjengen ombord på toktet, og gjorde en privat avtale med overstyrmann ombord. Finn en bjørn! Vekk meg! 

Saken kan du lese her.

YOU START DYING SLOWLY

You start dying slowly

if you do not travel,

if you do not read,

If you do not listen to the sounds of life,

If you do not appreciate yourself.

You start dying slowly

When you kill your self-esteem;

When you do not let others help you.

You start dying slowly

If you become a slave of your habits,

Walking everyday on the same paths…

If you do not change your routine,

If you do not wear different colours

Or you do not speak to those you don’t know.

You start dying slowly

If you avoid to feel passion

And their turbulent emotions;

Those which make your eyes glisten

And your heart beat fast.

You start dying slowly

If you do not change your life when you are not satisfied with your job, or with your love,

If you do not risk what is safe for the uncertain,

If you do not go after a dream,

If you do not allow yourself, 

At least once in your lifetime,
To run away from sensible advice.
Dette diktet er ikke skrevet av Pablo Neruda, slik mange tror. Forfatteren er Martha Medeiros selv om teksten verserer på nettet som hans. Artikkelen om denne saken kan du lese her. 

ANNIE LENNOX - DIDOs LAMENT

Annie Lennox, denne flotte damen - synger som en gud, fra Purcells arie "When I am laid in Earth". 

Det er en video verd å se og høre. Jeg beundrer ho Annie så enormt og har hatt gleden av å møte henne under Mandela-konserten i Tromsø i 2005 da hun var med i en debatt om helse som jeg produserte søndagen etter konserten. 

Har til og med tatt henne i hånda! Wow!  

JESSYE NORMAN - DIDO`S LAMENT

Her er Jessye Norman som synger om døden fra Dido`s Lament av Purcell.

When I am laid, am laid in earth, may my wrongs create

No trouble, no trouble in, in thy breast

When I am laid, am laid in earth, may my wrongs create

No trouble, no trouble in, in thy breast

Remember me, remember me, but ah

Forget my fate

Remember

AMERIKA

Jeg engster meg for det som skjer i USA, håper at noen klarer å holde nede volden rundt innsetting av ny president. Livredd for opptøyene og at følgene av det som skjer, skal bli borgerkrig. 

Ordet borgerkrig er som elefanten i rommet, noe vi ikke kan snakke om. 

Men mange tror at følgene av det som skjer med den gale presidenten som ennå sitter ved makta, kan bli store opptøyer og mye vold. Sønnen min delte en artikkel om dårlige maktovertagelser i den amerikanske historien. Den antyder økonomisk krise og borgerkrig som mulige scenarier. Du finner den her.

Jeg har brukt mange nattetimer på å følge nyhetene fra både BBC og CNN for å skjønne hva som skjer. 

At han ikke går frivillig, er innlysende, selv om han nå sier at han aksepterer en ny administrasjon. Men vi som kjenner til psykopater og deres trekk, vet at de aldri angrer og aldri innrømmer feil - fordi de aldri tar feil. I egne øyne. Det er jo kjennetegnet på disse personlighetene. 

Det er alltid vi andre det er noe galt med. De tar aldri feil, disse menneskene, de kan ikke se det eller forstå det. Dette har tatt meg år å innse, å fatte. 

Det er egentlig ufattelig. 

Men denne diagnosen er dessverre mye mer vanlig enn vi skjønner. De er farlige, fordi de ikke har empati. De er farlige når de får makt, og enda farligere når den makta blir tatt i fra dem. Eller de trues med det. 

Han kommer til å spre hat rundt seg til han dør, fordi han alltid vil tro at det er en konspirasjon mot han i det amerikanske samfunnet. Uansett hva som skjer, kommer han alltid til å tro det. Og hvis alle hans over 70 millioner tilhengere også tror det, så er Amerika ille ute. Resultatet kan bli krig, ikke bare borgerkrig. 

Jeg er ofte våken og engster meg. Jeg kommer neppe til å slutte med det aller første. Og alle vi som faktisk elsker og har elsket dette landet på godt og vondt, kjenner på dyp sorg over det som skjer. Jeg sier ikke at resten av verden på noe vis er perfekt. Men akkurat nå er det disse tankene som bekymrer meg mest.

Hør CNN her: https://edition.cnn.com/2021/01/10/politics/donald-trump-mike-pence-final-days-25th-amendment/index.html

GODT ÅR

Ja, blir det et skikkelig godt år igjen, noensinne? 2020 gikk ut av tidstegningen som det året vi lærte å sprite hendene, gå med munnbind og skjønte hva virusspredning kan medføre.

Et år med isolasjon og uten klemming, men et år der jeg sjøl har overlevd ganske bra på grunn av en godt virusbeskyttet arbeidsplass og muligheten til å isolere meg i sokkeleiligheten, noe jeg gjorde fra mars og fram til påske.

De siste dagene gled det ut et enormt leirras i Gjerdrum kommune, tok liv og gjorde mennesker engstelige og hjemløse. Katastrofe for å si det mildt.  Det minner meg om hvor sårbart livet er, og hvor viktig det er å ta vare på dagene.

Jeg har noen nyttårsforsetter, selvfølgelig. Hvem har ikke det?

Skrive manus til boka om Kiruna. Gå ned i vekt. Spise mer grønnsaker og fisk, såkalt betennelsesdempende mat og satse på å få sunnere ledd, ikke minst i ryggen. Det kreves i alderdommen. Å fylle 67 er ingen spøk. Man får ta en dag om gangen. Godt nyttår til oss alle sammen, vi kan i det minste ønske!