VERDENS BOKDAG. GRATULERER!

Sia 1995 har vi markert 23. april som Verdens bokdag. Det er en festdag for boka, og dessuten en dag for internasjonal solidaritet. Arbeid med ytringssfrihet og opphavsrett er knytta til bokdagen.

Bøker åpner for nye verdener. Og bøker har gjennom historien vært ett av de mest virkningsfulle midlene vi har for spre og bevare kunnskap. Bøker gir mennesker felles viten om verden og inspirerer til forståelse, toleranse og dialog.

En gammel tradisjon fra Barcelona går ut på å gi bort ei bok og ei rose til en venn på bokens festdag.

UNESCO bestemte i november 1995 at 23. april skal være verdens bok- og opphavsrettsdag. Lokale arrangement skal skape oppmerksomhet rundt boka på denne dagen, og her i Tromsø er det bl a litteraturquiz på biblioteket kl 1900.

Les mer om hvordan det begynte i Barelona, med historien om å gi bort ei rose og ei bok.

Det fine bildet har jeg lånt på nettsida til UNESCO-kommisjonen.

Gratulerer med dagen! Har du ikke lest Menn som hater kvinner av Stieg Larsson, kan dette være dagen!

THE CATCHER IN THE RYE

Jeg leser The Catcher in the Rye av J.D. Salinger. Sterk bok som nå nærmer seg slutten, og jeg tviler på om det blir noen happy ending.

Jeg skulle egentlig lest den for lenge sia. For mange år tilbake i tid, i steinalderen en gang, - møtte jeg ei eldre dame i en kibbutz ikke langt fra havnebyen Naharia i Israel. Hun het Ester, og hun anbefalte meg å lese boka. Jeg jobba på kibbutzen som såkalt volountaire, eller frivillig ungdomsarbeider, og ettersom vi hadde mange, fine samtaler om kveldene i det store felles møterommet, kom vi i snakk om bøker. Ester sa dette var ei bok som alle burde lese. Som jeg burde lese! Men det er nå ofte sånn at man ikke får gjort alt det man burde. Hm.

Nå har det seg sånn at jeg fant den på et utested i Tromsø, og tok den med hjem. For på første innerside er det klistra inn en lapp med: Howdy! Hola! Bonjour! Guten Tag! Og så står det at dette er ei helt spesiell bok som reiser rundt i verden og finner nye venner.

Den tilhører et system som kalles BookCrossing. Og i morrest har jeg vært på nettet og lagt inn data om boka før den skal videre ut i verden på leiting etter nye lesere. Dette er et fint opplegg, syns jeg. Bøker skal ha lesere, ikke stå og støve ned i hyller eller ligge i stabler på gulvet når det ikke er mer hylleplass. Og jeg skjønner at all ungdom i drift kan ha nytte av A Catcher in the Rye. Noen av oss forblir i bunn og grunn drifters hele livet. Så det går fint an å lese den i voksen alder óg.

I tillegg har jeg funnet et bra nettsted for dem som liker å lese litt bakgrunnstoff og analyser av bøker, SparkNotes.

Happy reading!
And have a nice day, som de sier over there.

BEVISSTHETENS BLOMST

I et glimt
som frigjorde noe inne i meg,
så jeg at håpet
for oss som er unge,
håpet for jorden,

ikke
ligger på det ytre plan,
ikke
i tryggere økonomi,
ikke
i dypere lenestoler,
mindre arbeidsuke,
blåere himmel
og større kinolerreter.

Håpet er heller ikke
å finne
i en øde dal
i Sahara.

Håpet er
å finne
i den forunderlige
jordbunnen
som gir vekst
til bevissthetens
blomst.




Teksten er henta fra Axel Jensens gjennombruddsroman IKAROS fra 1957.

Axel Jensen var min favorittforfatter i mange år, og jeg husker at IKAROS gjorde et sterkt inntrykk på meg, med sin søken etter sannhet og bevissthet om egen eksistens.

Jeg minnes også at det var spennende det han skrev om ørkenfolket, de blåkledde tuaregene og Tamanrasset i Sahara.

Han vekket lysten til å reise og oppleve i meg.

Sterkt var det også å finne ut at Ikaros i følge sagnet, ikke ville høre på råd, og fløy for nært sola. Den voksen som vingene hans var festa med, smeltet - og han stupte til jorda.

Det slår meg at disse ordene fra romanen IKAROS er ikke mindre viktige i dag.