- Nå er det alvor, sier statsminister Jonas Gahr Støre igjen, og vi nærmer oss to år med pandemi. Det er ganske slitsomt og deprimerende.
Vi har vært gjennom flere faser, før jul stengtes restaurantlivet igjen ned med skjenkestopp, og kulturlivet bærer byrdene i nok en fase av koronasmitte. Mest av alt går tankene mine til alle frie kunstnere og kulturarbeidere som lever av kunsten sin og det de selger.
Nå er det ikke mer enn 50 samlet til arrangement. Så jeg behøver ikke bekymre meg for smitte under julejazzen som jeg ikke fikk delta i. Jeg mistet også en kirkekonsert med Iver Kleive og Knut Reiersrud, og det var trist. Men mye verre er det nok for kunst- og kulturarbeidere som mista inntekten sin, og kanskje levebrødet.
I begravelsen jeg nettopp deltok i, var vi bare 50 i kirka, med munnbind.
Det var nesten pussig i den store kirka på Trondenes utenfor Harstad der det er sitteplass til minst 300. Etterpå fikk vi brød og suppe, kaffe og kaker, og da satt vi mye tettere sammen, uten munnbind. Det var fint å se ansiktene, å få dele sorgen med levende mennesker, - de gode historiene kom etterhvert fram og latteren hørtes i lokalet.
Jeg kommer til å savne Tore som vi tok farvel med. Kista hans var blå med hvite blomster, fargene til fotballlaget hans, Tottenham. Han kom fra Finnmark, var en nær venn og kollega, og hadde alltid en lun replikk. Han ble bare 58.
Det er et nytt år nå. Jeg håper det blir bedre enn det som var, for året 2021 var egentlig ikke noe særlig å skryte av.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar