LOVE FOOD, HATE WASTE

Det er første mai, og jeg har lyst til å fokusere på mat og miljø, og vårt forhold til verden omkring oss. Jeg har lest en artikkel som forteller at halvparten av maten som produseres i USA, ikke blir spist. Den blir kasta. Halvparten!

Hvis dette er bare i nærheten av sant, er det hårreisende. Rapporten om dette ble offentliggjort i 2004, men det spiller ingen rolle for meg. Det er uansett hårreisende. Jeg sakser fra artikkelen, hele saken finner du her.

The fact that the US is a wasteful nation is not necessarily news, of course. The country has long has been chastised for its wilful consumption of the world's resources, and many aspects of the country's culture encapsulate what environmentalists disparagingly refer to as today's "throw-away society."

Similarly, researchers have known for years about the volumes of food Americans toss into the trash. But only recently, though, has that been quantified as a percentage of what is produced, and the UA statistics are the first tangible proof that US food production is frighteningly wasteful.

Problemet er jo at vi sjelden ligger langt etter Statene, og at våre søppelberg stadig vokser og vokser her hjemme. På ei britisk nettside som heter love food hate waste finner du historien om at én av tre bæreposer fulle av matvarer blir kasta.

Jeg kjenner en snev av skamfullhet på denne første maidagsmorgenen. Jeg gjør det. Dette er dagen for internasjonal solidaritet. Det ga meg litt å tenke over, gitt.

KLIMAARKIV I SVALBARDS BREER

Siste nummer av Svalbardposten har en artikkel om det klima- og miljøarkivet som finnes i breene i Arktis. Artikkelen finner du her, og den er skrevet av Dr. Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø og Dr. Veijo Pohjola ved Uppsala Universitet i Sverige.

De har tatt målinger i isen på høyereliggende steder der ikke smeltevannet ødelegger for resultatavlesinga, og skriver bl a:

De 800 år lange tidsseriene med klimainformasjon fra Lomonosovfonna og Austfonna strekker seg tilbake til sluttfasen av Vikingetida da klimaet var mildt – det var jo faktisk en av grunnene til at vikingene kunne reise omkring i de nordlige områdene med båt. Det ser ut som om at varme somrer som dem vi har opplevd den siste tiårsperioden ikke har forekommet på Lomonosovofonna siden 1200-tallet

I mangel på bilde fra noen av de områdene der disse glasiologene arbeider, legger jeg ut et vinterbilde fra Kalix elv, der snøscooter-mønstrene lager spennende tegninger i isen - spor etter vinterglade turister i Øverkalix, som har kjørt på den frosne elva.

Og det er ingen tvil om at vi mennesker setter spor etter oss, også langt nede i isbreene i Arktis, skriver Elisabeth Isaksson:

Fram til for cirka 150 år siden hadde ikke vi mennesker gjort mange avtrykk i de frosne arkivene, men på midten av 1800-tallet kommer tydelige spor av den industrielle revolusjonen i form av økende utslipp, senere kommer kjernevåpenspregninger, økende bruk av bil og utslipp av miljøgifter. De store forandringene ser ut til å ha skjedd etter 1950-tallet, med en markant økning av sulfater, nitrater og organiske miljøgifter som stammer fra bl.a. forbrenning av fossiler, brensler og utslipp fra kjøretøyer. En stor del av det vi ser på Svalbard under denne tiden kan også være lokal forurensning ettersom gruvedrifta og befolkningen har økt markant etter 1950.

En ubehagelig sannhet

Nettstedet til årets Nobelprisvinner Al Gores An Inkonvenient Truth finner du her. Se trailer her og unn deg gjerne å se selve filmen, dersom du ikke allerede har gjort det.

Det haster, spør du meg.

Det samme mener FNs klimapanel med sine 2500 forskere.
Må jeg si mer?