LANCE

Jeg er på vei mot nord. Igjen. Livet mitt minner om et kontinuerlig oppbrudd. Og jeg liker det.

Jeg har rydda rasteplassen, og pakker for ei uke på kysten av nordvest-Svalbard med forskningsfartøyet Lance.

Det kaldt i nord. Og jeg gleder meg enormt til å komme nordover igjen. Det er som en lengsel, en uro i blodet, - dette suget etter å komme tilbake til det kalde landet med høy, høy himmel.
Du kan lese mer fra toktet på nettsida En blogg om kald kjærlighet eller på Nordnytt sine nettsider i uka som kommer.

Bildet av Lance er henta på nettsidene til Norsk Polarinstitutt.

SE NED PÅ OSS. HER ER VI

Er det ikke en fantastisk klode vi bebor?

Se ned på oss fra satelittene i verdens rommet, på nettstedet View from Satellite. Denne satelitten har avbildet oss fra 958 kms avstand, på ei plassering tilsvarende 52°22'N og 31°10'E. Det er natt i øst, - men fordi vi ligger så langt mot nord, beholder vi ennå lyset.

Så til en av mine favorittpoeter,
Rolf Jacobsen:

GRÅSONER

Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.

Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.

Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.

Først tindrer det til i Fujijamas sne,
så i Mount Everest, og sist
i det blå Aconcagua.

Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.

Daggryet og skumringen. Gråsonene må du være
nøye med. Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.

Undringens stunder. Timene da ting blir til.
Dagene kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.

Egentlig gikk jeg inn på View from Satellites for å se på verden ovenfra, for å se på kloden fra toppen. Og for å se hvor mye som har smelta i sirkelen som utgjør Polhavet. Nordøst-passasjen som Willem Barentz leita etter på slutten av 1500-tallet, er snart åpen sommerstid. Om noen få år er kanskje den digre hvite kalotten på toppen av jorda borte om sommeren. Noen tror det skjer allerede sommeren 2013, for temperaturstigninga i Arktis øker dobbelt så hurtig som på resten av kloden.

Hva skjer når kjøleskapet på kloden oppvarmes? Hva skjer når fryseboksen svikter? Jeg har ingen svar. Men jeg liker å se ned på jorda. På oss.

HELT ØVERST BAK HAVET

Vår utenriksminister har registrert at Nordnorsk Forfatterlag finns! Han har dessuten registrert at vi har gitt ut en antologi som heter Helt øverst bak havet i anledning 35 årsjubileet i 2007. Og han er ikke snauere enn at han henviser til boka når han foreleser om regjeringas nordområdepolitikk! Dette er intet mindre enn strålende.

For hva sier Gahr Støre som vi ikke har lest før? (For det meste han snakker om, er velkjente formuleringer om nordområdenes økende betyding, Snøhvit og you name it).
Her kommer det:

Vi må ”tenke stort”. Og ikke tenke ”Nord-Norge og krisepakker”.

A propos: Jeg fikk for noen uker siden tilsendt fra ”Nordnorsk Forfatterlag” en antologi i forbindelse med deres jubileum. Boka heter ”Helt øverst bak havet” – en god tittel, ja noe som passer for kartet bak meg – og en artikkel i boka heter ”Det som er stort skal ikke forminskes”. Også det en god tittel. Et godt motto.

”Nord” og ”Nordområdene” er stort. Og Nordområdene er altså Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

Vel blir boka brukt i regjeringas politiske argumentasjon, men likevel, Gahr Støre peker på noe viktig som også antologiredaksjonen har hatt klart for øye: Vi vil ikke ha noe av det sedvanlige nordnorske sytet. Vi vil fokusere på vilje, fokus og betydning i vår spenstige samtidslitteratur fra nord. Og vi tror at dette landet helt øverst bak havet befinner seg i verdens navle, som det står i forordet.

Det kan dessuten se ut som om utenriksministeren har tatt seg tid til å lese boka og dette er flott. Det er også god PR for alle dem som ikke allerede har skaffet seg et eksemplar. Les hele talen hans,
Nord i Sør. Regjeringas nordområdepolitikk

Men viktigst av alt: Bestill et eks av antologien Helt øverst bak havet og les den sjøl eller gi den bort i gave.

Fra Gahr Støres tale liker jeg særlig følgende formulering: Nord setter dagsorden i sør – ja kanskje er det sånn at sør ”ligger litt etter” for nord i det å se mulighetene?

Det ligger noe dristig i denne uttalelsen, gjør det ikke? En stolt antologiredaktør ønsker samtlige lesere en god dag!