POLARJAZZENS JAZZALIBI

Narvikgitaristen Håvard Stubø har satt sammen sin egen trio med dyktige jazzmusikerne fra sin generasjon. Bassisten Roger Arntzen og trommeslageren Torstein Lofthus utgjør et dynamisk og sjeldent samspilt komp og fremstår i lekende interaksjon med Stubøs sjelfulle gitarspill. Slik omtaler Polarjazz denne trioen som avslutta gårdagens konsert i Longyearbyen. Denne trioen lager musikk som kan gi assosiasjoner til gitaristene Jim Hall, Wes Montgomery og John Scofield og er i tillegg det mest jazz'ete denne polare festivalen har på programmet.

Stubø imponerte, ikke minst med sine ferdigheter der han brukte glasset på gitarstrengene i en forrykkende solo!

VIDAR JOHNSEN OG PETER NORDBERG LØFTET TAKET I LONGYEARBYEN

Jeg noterer meg at disse gutta fikk taket til å løfte seg under gårdagens åpningsforestilling av Polarjazz. Bandet er godt samspilte og har et bredt reportoar av låter som sitter som et skudd. Med et snev av gåsehud, erindrer jeg stemninga da legendariske ex-Vamp vokalist Vidar Johnsen fikk fullsatt sal til å synge Fuglane vett.



Samspilt band, super trommis, godt mixet lydbilde og den ene perla etter den andre av noen låter fra to menn som har så mye scenesjarm at det holder! Konserten ble flyttet fram i programmet, fordi Johnsen&Nordberg er nominert til Spellemannspris og må være i Oslo lørdag.

Etter konserten i går, tror jeg samtlige av gårdagens publikum i Longyearbyen krysser fingre for disse gutta!

MANDSKORET STORE NORSKE TOK KAKA

Hvem skulle trodd at et mannskor skulle toppe lista over mine favoritter etter gårdagens vorspiel foran Polarjazz i Longyearbyen? Langt mer enn 30 mennesker i Longyearbyens sang- og musikkliv trådte i går til for å vise hva de kan. Og gjett om de kan!
Det er et imponerende nivå over kulturutrykket i LYB.

Gutta i koret sang Supa Klockan og den en russiskklingende Rutscka som fikk den fullpakkede hotelfoajeen til å trampeklappe. Det ferske koret er det første mannskoret på 37 år i Longyearbyen, og i baren fikk jeg siden vite at de heter Store Norske Mandskor, med d. Og gutta boys kunne synge! Gratulerer med nytt mandskor, Longyearbyen!

Have a little faith in me, ble framført utrolig vart og vakkert av Sigrid, og da Screaming Puddles eller var det Howlin Huskies gjorde gamle Steppenwolfs Born to be wild og siden låta Bones, ville applausen ingen ende ta. Lekre arrangement på gitar, bass og slagverk. They rock!

Åpninga tok Longyearbyen storband seg av, sammen med en rekke dyktige unge vokalister. Jeg lot meg også imponere over Anne Lise Sandvik, som sang en fint oversatt versjon av Anthem fra Chess. Men jubelen ville ingen ende ta, da vorspielet endte med blue grass i vanvittig tempo fra en tettpakka scene med gitar, fele, bass slagverk og banjo. En lovende start på festivalens 11. år, og imponerende musikalsk nivå til å være i en norsk småby med omlag to tusen mennesker!

Bildet har jeg henta fra nettsida til Polarjazz, tatt av Thomas Wiborg

VERDENS NORDLIGSTE JAZZFESTIVAL

Det er bare et døgn til det starter.
Er i Longyearbyen. Det er mørkt hele døgnet. Det er minus elleve grader, sur vind og det skal bli kaldere. Og vi lader opp til action! Om under ett døgn er vi i gang. Programmet til Polarjazz finner du her.

I mellomtida kan du lese siste nummer av Svalbardposten, som er verdens nordligste avis - eller hva?

BLOGG FRA SØR-AFRIKA

En av mine beste venner, Margot Dyrstad, tilbringer et halvår i Sør-Afrika i arbeid med AIDS-syke kvinner som får bo i landsbyen Nkosi haven nord for Johannesburg sammen med barna sine. Hensikten er at de skal få pleie og trygghet, og skal kunne ta vare på ungene sine også mens de er syke. Margot har hatt dramatiske dager med sterke inntrykk etter at hun landa i Johannesburg, og må fore nettsida si via mobilmeldinger til meg. Her er Margots blogg.

Nkosi haven was founded by Gail Johnson in April 1999 and named in honour of her 12 year old foster son and in memory of his biological mother who was unable to look after him. Nkosi’s Haven was officially opened on 14th April 1999. Infected with HIV from birth, Nkosi passed on on 1 June 2001 from an AIDS related disease. His legacy lives on.

Born HIV positive on February 4, 1989 to Nonthlanthla Nkosi, Nkosi has been raised by Gail Johnson. Together, he and Gail have fought long and hard to raise awareness and to erase the stigma around the disease in South Africa, as well as to provide women with shelter and care, of both the medical and the emotional variety. To this end, they have already established Nkosi's Havens, care centres for women and children with AIDS, in Johannesburg.

Les mer om Nkosi haven.

ARCTIC FRONTIER

Flere av de polare miljøene i Tromsø har gått sammen om den årlige konferansen Arctic Frontier som arrangeres for andre gang på Universitetet i Tromsø denne uka. Konferansen skal være et møtested mellom forskere, politikere og andre beslutningstagere og setter i år søkelyset på olje og gassutvinning i Arktis.

Dessverre meldte utenriksminister Jonas Gahr Støre avbud og åpnet derfor ikke konferansen som planlagt. Beste innleder, som gjorde sterkt inntrykk, var uten tvil leder for inuittenes circumpolare råd, ICC, Patricia Cochran, som snakket om olje og gassutfordringene fra et helhetsperspektiv og sett fra inuittenes ståsted i Alaska.

- Det må større lokal råderett til når store avgjørelser skal taes i våre områder, påpekte hun. - Oljeutvinning angår hele vårt folk. Som inuitter har vi lært at de som best klarer seg, er de som ivaretar sin tradisjonelle kultur samtidig som de tilpasser seg ei ny tid, fortsatte Cochran. Hun minnet alle på Exxon Waldes-ulykka i 1989, der en amerikansk oljetanker gikk på grunn utenfor kysten av Alaska, 260 000 fat olje rant ut i havet og ødela milevis av kyststrekninger og drepte hundretusenvis av fugler og dyr.

CHICAGO

For alle dem som ikke har sett Hålogaland teaters oppføring av Chicago, er det bare én ting å si: Dette er ei forestillings som anbefales på det varmeste! Hålogaland teater har satset og klart å gjennomføre en skikkelig proff musical med alt til faget henhørende.

De som er så uheldige å bo andre steder enn i Ishavsbyen får sjekke flyruter og annen kommunikasjon, for dette er vel verd et Tromsøbesøk. Mer er det vel ikke å si om den saken. God fornøyelse!

ANTOLOGIEN ANMELDT I NORDLYS

Dette skriver Margoht Hovda-Lien om forfatterlagets antologi i avisa Nordlys den 14.01.2008:
"Nordnorsk forfatterlag markerer 35-års jubileum med å gi ut denne antologien, 10 år etter at de sist ga ut en liknende antologi. Det er blitt en spennende samling, som dokumenterer stor kunstnerisk aktivitet og mangfold i uttrykksform. Det er tydelig at forfatterstudiet ved universitetet i Tromsø og Nordnorsk forfatterlag skaper grunnlag og rammer for et rikt litterært liv i Nord-Norge.

Her er svært ulike sjangrer. Her er mange moderne dikt, for eks søker Tarald Stein en slags identitet: «Jeg flyter/gjennom gatene/fester meg ingen steder/renner motkjønns/ikke lenger frosset håndfast.» Ingeborg Arvola har en sterk novelle om kjærlighet og ansvar. Ragnar Olsen har fått med to humoristiske viser om mobilbruk og «Skål førr Finnmark». Lene E. Westerås og Irene Larsen har i tillegg til dikt smykket boka med flotte fotografier som både illustrerer, rammer inn og plasserer tekstene i geografien.

Antologien er solid forankret i nordnorsk samtid og historie. Eivor Bergum deler med oss «Elleve prosalyriske Finnmarks-bilder fra eget album». Dag Ove Johansen forteller om hvordan samiske familier dro fra Kautokeino til Canada for å lære inuittene reindrift på 1900-tallet. Teksten er dokumentarisk og illustrert med autentiske bilder. Kjell Fjørtoft forteller hvordan tyskerne svidde av Finnmark i 1944.

Andre tekster forteller både om et litterært miljø og skriver om selve den litterære prosessen. Tor Eystein Øverås skriver om arbeidet med «Til. En litterær reise», en litterær reiseskildring fra landene rundt Østersjøen, som han ga ut i 2005. I teksten «Det som er stort skal ikke forminskes» harselerer Ann Helene Arntzen med både litterære seminarer og festivaler.

En av de vakreste og samtidig triste tekstene er «Kunsten å ro». Anita Arildsdatter Pedersen lar fortelleren bruke en slags «stream of consciousness» som skaper nærhet, og samtidig forteller om gutten som du, 2.person og skaper distanse. Denne spenningen understreker det skjebnesvangre i fortellinga. Moderne dikt kan være både poetiske og politiske. Olava Bidtnes skriver diktet «Goliatfelt»: «snøkvit kviskring/langs borelinja/flyt dråpen over».

Kulturfondet har kjøpt inn antologien, og bekrefter dermed kvaliteten. Mange andre bør også kjøpe den og glede seg over den litterære skaperkraften her nord."

På vegne av redaksjonskomiten sier jeg tusen takk for den!

HELT ØVERST BAK HAVET

Vår utenriksminister har registrert at Nordnorsk Forfatterlag finns! Han har dessuten registrert at vi har gitt ut en antologi som heter Helt øverst bak havet i anledning 35 årsjubileet i 2007. Og han er ikke snauere enn at han henviser til boka når han foreleser om regjeringas nordområdepolitikk! Dette er intet mindre enn strålende.

For hva sier Gahr Støre som vi ikke har lest før? (For det meste han snakker om, er velkjente formuleringer om nordområdenes økende betyding, Snøhvit og you name it).
Her kommer det:

Vi må ”tenke stort”. Og ikke tenke ”Nord-Norge og krisepakker”.

A propos: Jeg fikk for noen uker siden tilsendt fra ”Nordnorsk Forfatterlag” en antologi i forbindelse med deres jubileum. Boka heter ”Helt øverst bak havet” – en god tittel, ja noe som passer for kartet bak meg – og en artikkel i boka heter ”Det som er stort skal ikke forminskes”. Også det en god tittel. Et godt motto.

”Nord” og ”Nordområdene” er stort. Og Nordområdene er altså Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

Vel blir boka brukt i regjeringas politiske argumentasjon, men likevel, Gahr Støre peker på noe viktig som også antologiredaksjonen har hatt klart for øye: Vi vil ikke ha noe av det sedvanlige nordnorske sytet. Vi vil fokusere på vilje, fokus og betydning i vår spenstige samtidslitteratur fra nord. Og vi tror at dette landet helt øverst bak havet befinner seg i verdens navle, som det står i forordet.

Det kan dessuten se ut som om utenriksministeren har tatt seg tid til å lese boka og dette er flott. Det er også god PR for alle dem som ikke allerede har skaffet seg et eksemplar. Les hele talen hans,
Nord i Sør. Regjeringas nordområdepolitikk

Men viktigst av alt: Bestill et eks av antologien Helt øverst bak havet og les den sjøl eller gi den bort i gave.

Fra Gahr Støres tale liker jeg særlig følgende formulering: Nord setter dagsorden i sør – ja kanskje er det sånn at sør ”ligger litt etter” for nord i det å se mulighetene?

Det ligger noe dristig i denne uttalelsen, gjør det ikke? En stolt antologiredaktør ønsker samtlige lesere en god dag!

TA DET LANGSOMT. GODT NYTT ÅR.

Jeg fyrer i ovnen på denne første dagen i det nye året. Sitter og ser inn i flammene. Det er sikkert ikke godt for CO2-utslippene, men herregud så godt det er for sjela. Lyden av ved som brenner. Et stille hus. Kattene som sover i hver sin stol etter en lett stressende nyttårsaften med mye rakettaktivitet i nabolaget.

I det nye året vil jeg kommentere tema dowmshifting, som kanskje best kan oversettes med å sette ned tempoet. Ta det langsomt. Det er et godt nyttårsforsett: Langsommere gass- og oljeutvinning, lavere forbruk, langsommere liv.

Jeg har et hus som er fullt av second hand møbler og gjenstander. Jeg liker tankegangen om å være fornøyd med det jeg allerede har og glede meg over det. Jeg liker å tro at du ikke kan kjøpe deg lykke. På nettsida digme:blogg kan du lese mer. Jeg liker også sitatet fra den svenske forfatteren Nina Björk som sier hun har kastet lista over det som skal kjøpes nytt:

Jag ser det som en politisk motståndshandling. En nöjd människa är ett hot mot vår ekonomiska och politiska ideologi. Jag ska bli den människan.
Världen brinner! Och vi ska drömma om nya köksbord.

Les hennes artikkel om gjenbruk og livsstil her og ha et knakende godt nytt år!