Det opplevde jeg selvfølgelig ikke.
Men jeg prata ganske lenge med to av betjentene og en par av de innsatte, og fikk se verkstedhallen, hvordan 'cellene' ser ut, vaskeri, oppholdsrom etc. Men innenfor-følelsen mangla helt.
Jeg var jo heller ikke 'innenfor' på lukket avdeling, men bare i den delen av fengselet som baserer seg på tillit, ansvar og åpenhet, som det så fint heter. Der gutta ikke er låst inne på rommene sine, og til og med kan få perm til å komme ut og ta kjøretimer eller gå på fotballkamp. Fotlenker fikk jeg også sett, sånne som man kan ha mens man soner hjemme, noe enkelte altså kan få innvilget.
Siden kjørte jeg hjem i regnet på en septemberlørdag med mange tanker i hodet.
Mer om den nye fengselsreformen kan du lese her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar