FØRSTE MØTE MED FLYKTNINGELEIREN

Første møte med leiren Bourj går uventet greit. Vi står utafor den elektriske butikken i gata ved inngangen til Bourj og blir hentet av ei søt ung jente med knallgul jakke, jeans og hijab. Hun går foran oss inn, vi følger på i rekke siden gatene er smale som smug. Likevel er det flere små butikker og et utsalg av tallerkner og dekketøy langs ruta. Folk hilser, - men det renner vann i smugene, og de elektriske ledningene henger i klaser og som ugredde vaser av garn ned langs veggene. Det er skummelt med så mye åpen elektrisitet, men dette er ikke et uvanlig syn i Libanon forøvrig, så her er forskjellen fra hjemme utrolig stor. Inne på senteret er det engelskkurs på gang, de viser oss stolt den bitte lille kvinneklinikken de har innredet i et av rommene og vi får kald juice å drikke. Jada, alt er klart for skriveverksted denne uka. Rødhårede Heba skriver ned alle navnene i de to gruppene og sier at damene er godt voksne og forventningsfulle. Det er vi også, og vi gruer oss faktisk litt, også. To oversettere er klare, for noen av damene kan ikke engelsk, så her trengs det god tolk. Dette blir spennende. Vi avtaler dag og tidspunkt for første møte, så slår vi følge med en av da eldre kvinnene ut av leiren, som faktisk er nærmest som en bydel midt i Beirut. Men veiene krysser i alle retninger mellom husene og det er ikke lett å finne verken retning eller vei. Snart står vi ute på den travle gata og praier en taxi som skal ta oss tilbake til hotellet nær hovedgata Hamra, der vi bor. Tilbake på hotellet sprer vi alle skrivesakene ut på verandaen og får et overblikk. Her skal det skrives! Vi er i hvert fall godt forberedt!